Beste svaret
Jeg svarer på mange spørsmål angående spanking, etter å ha blitt spanked i oppveksten ; godt i tenårene gjennom 18 og 19 år, og fikk min siste voksen smisk i begynnelsen av 20-årene.
Jeg måtte svare på dette spørsmålet fordi det var spesifikt og av en mer personlig, sensitiv karakter.
La oss undersøke dette – stikkordene er «spanked» «blåmerker» og «body»
Det er enkelt – først og fremst skal en «spanking» bare gis på baken av barnet og ingen andre steder! Hvis det er noe annet sted, er det IKKE en spanking! Videre gis vanligvis en «spanking» med hånden.
Hvis en padle brukes, er det en padling.
Hvis et belte brukes, er det en pisking.
Generelt sett kan denne typen straff «kroppsstraff», enten med hånd, padle eller belte, betraktes som disiplin ved å spanking!
La oss nå se på det andre nøkkelordet «blåmerker»
Siden det kun skal gis en rumpe på baken, bør det aldri være blåmerker på resten av kroppen. Blir det rødhet fra en spanking, ja! Vil en padle gi rødhet og litt blåmerker, ja! Vil en pisking med belte etterlate merker, ja!
Enhver skikkelig korporal vil / skal gis til rødhet og vil etterlate merker. Jeg personlig hadde en rød rumpe mange ganger fra jeg ble spanked. Jeg hadde en enda mer rød rumpe fra padlen, og jeg hadde definitivt en markert rød rumpe fra god pisking med beltet. Men ALDRI til det punktet med alvorlige blåmerker til det punktet at det bryter huden eller noe i nærheten av det, og ALDRI noe annet sted på kroppen min enn BARE BUTT!
Så svaret på dette er enkelt-
Som barn da jeg ble spanked, var det KUN på rumpa og aldri noe annet sted på kroppen min, og etterlot bare rødhet eller noen markering på min bare rumpe. Så NEI det skal aldri være blåmerker på barnets kropp.
Det er andre steder på kroppen enn barnets rumpe, DET ER IKKE EN SPANKING! Det er da misbruk.
EN RIKTIG spanking på et barn eller en tenåring, bare gitt på baken; enten BARE eller IKKE, skal ikke legge blåmerker på baken eller knekke huden, men det forventes rødhet.
Svar
Jeg ble oppdraget i et hjem der vi hadde to sett med måter vi fikk utdelt straff. Min far trodde ikke på fysisk form for straff, og moren min straffet deg ikke virkelig fordi du gjorde noe galt per ord. Hun ville slå deg med det som var nærmest henne i raserianfall. Hun hadde dårlig humør og humørsvingninger. Du kan være søvnig og koselig i sengen din bare for å bli rykket ut av sengen av håret ditt og dopet deg til stedet hun skulle fortelle deg … hun skulle skrike på deg hva du gjorde galt hele tiden hun rykker hodet frem og tilbake med en håndfull hår. Hun ville fortsette dette til hun hadde gått gjennom raseriet og lot deg sove igjen. Om morgenen ville ikke ett ord av det bli tatt opp igjen. Jeg husker imidlertid ikke at jeg har fått blåmerker som ikke er på utsiden av huden min, men jeg husker hvordan det føltes som om hun noen ganger ville blåse på følelsene mine fordi hun tok ut sin vrede mot feil person og hun ikke syntes å bry seg om det øyeblikket.