Beste svaret
Jeg husker jeg opprettet fb-kontoen min et sted tilbake i 2008, men den gangen ORKUT var i mer praksis så jeg brukte sjelden fb de første dagene. Senere ble Orkut overtatt, så jeg sammen med folk i gruppen min vendte meg mot fb.
Det var i utgangspunktet interessant fordi det åpenbart var nytt og annerledes. Alle likte det også. Vi holdt kontakten med venner, familie, delte bilder, hadde videosamtaler med de som har vært langt fra hverandre i andre land (for åpenbart av ISD-anropskostnader). Vi prøvde også nesten hvert andre program som ble lansert av fb, spilte spill, så veggen vår pleide å være full av alle slike varsler fra vår krets av mennesker blant oss.
Men som alle andre ting hadde overskudd av fb begynte å gjøre det kjedelig et sted nå på grunn av flere faktorer: –
- For mye kommersialisering: – FB er også en organisasjon som trenger penger for sin drift, men populariteten til FB har gitt dem mye klienter (og det pågår fortsatt) og som førte til for mye reklame.
- Spammere: – Folk prøver å selge sine varer og ting på fb som mange ganger fører til falske til noen av partene.
- For mye av religiøsitet og patriotisme: – Når jeg får tilgang til fb-kontoen min, ser jeg mange innlegg der meldingen indikerer at jeg skal dele de aktuelle innleggene hvis jeg elsker familien min eller hvis jeg blir truet med noe dårlig finne sted hvis jeg ikke delte det bildet de neste tre sekundene. All hengivenhet min mot landet mitt blir stilt spørsmål om jeg ikke deler bilde av en soldat. Jeg blir ikke ansett som sjenerøs hvis jeg ikke deler bilde av en funksjonshemmet person. Seriøst ????
- Ingen logikk bak innlegg: – Det er greit å dele de siste bildene dine, det er greit å sjekke inn på nye steder, men folk nevner selv hvordan de føler seg «triste» (fb eller seerne på innlegget vil ikke gi deg en skulder å gråte på), «romantisk» (så vil du at seerne skal føle det samme med deg), «bestemt» (sjef hvis du har så mye besluttsomhet akkurat nå, bruk det for litt arbeid, ikke for å nevne på fb).
- Nesten alle i fb-kretsen min gifter seg enten, legger ut bilder av bryllupsreise hvis de nylig er gift, eller legger ut bilder av barna deres i giftet liv hadde vart i noen år. innen den tid.
Men til tross for hver eneste faktor som er nevnt ovenfor, gir jeg fortsatt 5–10 minutter til fb hver dag, så jeg vil ikke si at jeg er lei av fb, men ja hva Jeg vil si er at jeg kjeder meg litt.
Svar
Hjernedød. Jeg føler meg bokstavelig talt hjernedød når jeg er på facebook.
Det er ikke så mange som deler verdifulle lenker når det gjelder nyheter / informasjon lenger. Videoer som 1 pund fisk og øye til øye (jeg håper du ikke har sett heller) blir virale uten noen åpenbar grunn. Dette har med youtube å gjøre, men annet meningsfylt innhold som blir viralt, sees relativt mindre på facebook.
Verken har venner eller et godt nettverk via facebook. Det er like bra som ubrukelig med informasjon om når, hvor og hvordan endte bekjentskapet ditt med å kaste deg. Du har sikkert en e-post-ID eller telefonnummer til vennene dine. Resten er rett og slett uviktig. Og hvis det handler om nettverk, er linkedin et bedre alternativ.
Varslingene ligner mer på en avhengighet. Min venn blir deprimert når han ikke ser det røde etter å ha logget på. Og man trenger ikke like bilder eller statusoppdateringer for å holde kontakten – men det er det folk tilsynelatende gjør … og hvorfor snakke over veggen? Å publisere meldingen din og vise hvor kul du er? Ingenting av det gir mening. Bokstavelig talt ingenting. Hvorfor i helvete ville jeg ønske å se hva du gjorde lørdag kveld? Å holde forskningsartikler som hevder brukere å ha følelser av sjalusi og depresjon med de fotoshoppede bildene som blir satt opp av brukere som lar seerne i en illusjon til side.
Og jeg vil ikke fremheve den absurde personvernpolitikken de har sammenlignet med google (selv om vi lar sammenligningen ligge). I utgangspunktet kan vi ikke engang komme dit. Det nevnte burde være tilstrekkelig.