Beste svaret
Det engelske språket trenger ikke i praksis å adlyde regler fordi det prioriteres å adlyde tanken og mening og hva man ender med å skrive vil avhenge av hva de mener å si og ha ment. Som alt i livet er regelen, protokollen og metodikken for hvordan man skal gå frem med engelsk skriving: det avhenger av situasjonen. Som det har blitt lagt merke til her, hvis man skulle ønske å si «noe hvordan, på en eller annen måte» så ser det smartere og bedre ut enn å si «på en eller annen måte, på en eller annen måte».
Svar
«Hvem som helst», «noen» og «ingen» er hvert ord. Mer spesifikt, de er hver like mye et ord som hverandre. Hvis du ignorerer hvordan de er stavet og konsentrerer deg om hvordan de blir sagt, vil du legge merke til at det er liten forskjell i deres stress eller intonasjon: «NOEN-en», «NOEN-en», «INGEN-en». Du sier ikke «noen» på samme måte som du sier «noen» (som i «noe»); du sier det som en enkelt ord-enhet. Det samme gjelder “noen” og “ingen”.
Stavekontroll gir noen vanskeligheter for disse tre. De er sammensatte ord, av «hvilken som helst» eller «noe» eller «nei» og «en»; vi ønsker å vise skriftlig at forbindelsene danner enkeltord. Engelsk har en tendens til å skrive sammensatte ord som vel, ett ord: «base» og «ball» danner «baseball», ikke «base ball».
Problemet med «hvem som helst» og «noen» og » ingen ”er at i det minste skriftlig slutter den første biten av hvert ord med en vokal og den andre biten begynner også med en vokal:“ an yo ne ”,“ som eo ne ”,“ n oo ne ”. Engelsk stavemåte er notorisk inkonsekvent rundt vokaler, så det å sette to av dem sammen i stavemåten kan skape uklarheter.
Dette er ikke så stort et problem for de to første ordene. Når vi setter «hvilken som helst» og «en» sammen for å danne «hvem som helst», mens det ser ut som det kan bli uttalt som «en-en», vil de fleste vil sannsynligvis ikke lese det på den måten. På samme måte gir «noen» og «en» for «noen» en mulig tolkning av «som-eone», men det er ganske klart at det ikke er meningen.
Men det er et problem for «ingen». Den åpenbare uttalen er ikke den tiltenkte «ingen», den er «middag», med «oo» -lyden den doblede o s ofte representerer. Det hjalp ikke at da «one» -foreningene ble født under mellomengelsk, var noone en alternativ stavemåte for «middag». «Ingen» er altså ikke den ideelle stavemåten.
Det er to løsninger på «ingen» -problemet. Den ene er å bindestrek de to («ingen»), for å gjøre det klart at det er et sammensatt ord. Overraskende nok kom dette først mote ganske sent: ifølge Oxford English Dictionary synes
den bindestrekede formen ingen å ha vært introdusert på midten av 1800-tallet og å ha vært uvanlig til slutten av det 20. århundre.
Det andre alternativet er å la «nei» og «en» være atskilt med et mellomrom, derav «ingen», som går foran “Ingen” i hundrevis av år. Begge fungerer der «ingen» ikke gjør det. (I mellomtiden har «kropp» -forbindelsene (dvs. «hvem som helst», «noen», «ingen») et andre element (dvs. «kropp») som begynner i en konsonant, så «nei» og «kropp» er gratis å sammensette romfritt.)
Takk for at du spurte!