Beste svaret
Nei. Sittet er alltid feil på engelsk og å sitte er uansett ganske morsomt verb.
Nåtid: Jeg sitter
Fortid: Jeg satt
Ufullkommen: Jeg satt
Men du kan også si «Jeg satt» for å indikere posisjonen du var i stedet for handlingen hvis det er det du mener.
Perfekt : Jeg har sittet
Du vil høre folk si ting som «Jeg har blitt sittende her i en time». Det regnes som feil, selv om det ikke er uvanlig bruk. Det burde være «Jeg har sittet her …»
Svar
• Den generelle regelen:
For biler, alt som anses å ha et stort gulvareal er PÅ og et lite gulvareal er IN . Stor betyr at du kan eller må gå der (du går til setet ditt, til toalettet osv.), liten betyr at du ikke kan gå komfortabelt der (du enten bare står eller sitter).
• Årsaken:
På engelsk skiller vi mellom plattformer og containere .
• I emnet kjøretøy:
For inngjerdede kjøretøy betraktes store gulvflater som plattformer, små gulv betraktes som containere.
Derfor er det «s i en bil, i en liten båt, i et helikopter, i en rakett, i en luftballong, i et lite fly (tenk på en gammel biplan). En heis ville være inn.
Men vi sier på et tog, på et skip, på romfergen, på et passasjerfly osv.
Når kjøretøyet ikke har noen vegger (dvs. det er ikke et innhegning) det er en plattform så vi sier på også. Derfor er det «s på et skateboard, på skøyter (plattformer for føttene). På en hest, på en sykkel (plattformer for bunnen din).
• Plattformer trenger ikke være store, de må bare være plattformer i stedet for containere. Tenk:
På en scene, på et bord. Føttene våre er som plattformer for kroppene våre, og vi sier for å reise til fots. Du kan sette foten i en sko (container). Vi ser på klær generelt som containere ( i en dress, dame i rødt, osv.).
• Interessant faktum: for objekter er en plattform med en eller to vegger fortsatt en plattform ( på ). Men med tre vegger sier vi vanligvis at det er en container ( i ). Derfor har et stabilt kontorbrett i plast tre vegger og er en beholder (tenk: innboks ) og vi sitter i en lenestol. Merk at sofaer, kanskje fordi mange opprinnelig ikke hadde våpen, for det meste betraktes som plattformer ( på ). Det kan også bare være å kontrastere med enkeltsete lenestoler.
• Fordi språket er dynamisk, og fordi det er gammelt, vil det komme noen unntak, men dette er den grunnleggende regelen. Hvis du holder deg til den generelle regelen, vil du sjelden ta feil. Når du begynner å visualisere overflater som plattformer, blir på også logisk for andre slags ting: på en skjerm, på papir, på en side. Hvis du lærer engelsk, kan du tenke på vegger, tak og gulv!
Visualiser dette:
I en bil, på biltaket.
I en bok, på en side. En bok er en beholder med sider.
Rediger : Da jeg skrev dette, hadde jeg ingen anelse om at folk ville finne det nyttig, så takk for kommentarene dine både private og ellers. Ovennevnte er ikke en fullstendig forklaring, det er mer. Når vi vurderer transport bør vi fokusere på denne ideen: på = overflate, og derfor på = tavle / plattform. Hvis transporten betraktes som hovedsakelig som en container i stedet for en plattform, kan du forvente å finne “ i ”(For eksempel en typisk heis).
Det finnes alternative forklaringer på nettet, som dessverre ikke er veldig komplette eller rett og slett rart, men i løpet av de 27 årene jeg har lært har jeg funnet at informasjonen her er det som gir engelskspråklige Eureka! øyeblikk. Jeg dykker ikke ned i etymologien til «på» og «inn» fordi språkstudenter ikke finner det nyttig.
Det er interessante unntak fra «overflaten» -regelen, men ingenting er for komplisert. av hånden din anses å være en beholder ( i ). Baksiden av hånden din er en overflate ( på ). Smuss eller flekker på huden er alltid på . Det er ikke ulogisk.
I klasse underviser jeg også på = kontakt. Dette gjelder i alle fysiske tilfeller (jeg skriver c ON takt på tavlen).
Jeg kan også gå inn i det utvidede bruk av PÅ og IN for elektriske enheter og ikke-fysiske saker, men spørsmålet har ikke » t komme opp.