Beste svaret
Vel, hvis rådgiveren på videregående skole trodde de på en eller annen måte var snille eller hjelpsomme ved ikke å sende en tjenestemann transkripsjon som hadde dårlige karakterer på, tok de feil. Selvfølgelig, hvis søknaden din er ufullstendig fordi noen andre enn deg ikke klarte å sende inn ting, vil MIT, som med (i det minste håper jeg) de fleste høyskoler, gjennomgå søknaden din uten å straffe deg for det faktum at noen andre skrudde opp. Det var det Stu sannsynligvis sa.
Men hvis den underliggende virkeligheten er at GPA er så lav at rådgiveren din forsøkte å dekke for deg ved å ikke sende den, vil det sterkt antyde at du kanskje ikke er en god passform for MIT i utgangspunktet. Du har fortsatt tid før fristen for å (a) snakke med veiledningsrådgiveren om situasjonen (b) skrive en forklaring i dine egne essays og / eller snakke med folk som skriver anbefalinger for deg for å forklare hvilke formildende omstendigheter som resulterte i en høy skoleutskrift som ikke nøyaktig gjenspeiler dine faglige og selvregulerende ferdigheter.
Og også, jeg håper dette vil gå uten å si, men jeg forestiller meg at det kan være nødvendig å si det hvis du og din veiledningsrådgiver samarbeider i hovedsak i et prosjekt med å skjule eller til og med aktivt villede opptakskomiteer om din akademiske historie for å få deg til å virke som en mer attraktiv kandidat for opptak. mange (om ikke de fleste) høyskolene på grunnlag av uærligheten alene. Hvis veiledningsrådgiveren ikke vil sende det offisielle transkriptet ditt selv om du ba dem om det, bør du i det minste sende den uoffisielle versjonen du har tilgang til.
Svar
Studentene bor i forskjellige miljøer, og forskjellige miljøer har forskjellige målinger av suksess og forskjellige nivåer av kunnskap om hvordan man spiller collegeopptaksspillet. Toppskoler som jeg forestiller meg, erkjenner at topptalenter finnes overalt, i alle samfunn, så da prøver de å finne ut hvordan de kan evaluere noen i sammenheng med omgivelsene. Hvis et barn skriver på søknaden sin at de fulgte en klasse med differensialligninger på en elitegående skole som tilbyr et slikt kurs, er jeg sikker på at det er imponerende, men hvis et barn oppnådde (med kanskje enda dårligere score?) Et slikt kurs i Podunk, Iowa der ingen barn hadde tenkt å ta et slikt kurs på lokalsamfunnskolen de siste 8 årene, er jeg sikker på at det er enda mer imponerende, siden det snakker til ting som initiativ, lidenskap osv., I motsetning til et barn som bare arvet og gjennomførte en forhåndsdefinert strategi. Tilsvarende, hvis ikke en skole pumper ut mer perfekte SAT-elever enn en annen, reflekterer ikke det mer kvaliteten på skolens SAT-prep enn kvaliteten på et enkelt barn sammenlignet med barn på en annen skole?
Hvor jeg er fra (St. Thomas, Jomfruøyene i USA), var det ingen jeg kjente brydde seg om GPA-en deres. Jeg visste ikke en gang hva min GPA var, eller hva det begrepet egentlig betydde, før det siste året da en college-søknad krevde at jeg skulle legge det inn i en boks, så jeg spurte skolens veiledningsrådgiver. Jeg tror jeg hadde en 3,8, som satte min rangering på andreplass (i en klasse på 30). Ingen brydde seg, inkludert meg selv. SAT var lik – jeg dukket opp på dagen uten å ha tatt en praksiseksamen. I St. Thomian-boblen min la de store tingene folk rundt meg vekt på, konkurranser som Quiz Bowl, Science Bowl og Moot Court. Jeg var også opptatt av klassisk piano. Jeg spilte ikke opptaksspillet på college. Jeg visste ikke engang at spillet eksisterte.
Jeg endte opp med å søke MIT (og bare MIT) tidlig handling, til tross for at jeg ikke hadde hørt om det før høsten i fjor (jeg fant det i noen college-rangeringer) magasin). Jeg så aldri anbefalingstavlene mine, men jeg mistenker at de hjalp MIT til å forstå miljøet jeg vokste opp i, og de kunne da bedømme meg ut fra dette miljøet. Jeg ble innlagt. Det endte med at jeg tok dobbelt hovedfag i informatikk og ren matematikk ved MIT, og tok et gradskurs i junioråret mitt og 5 seniorår til, og mistet en perfekt GPA til et uavhengig prosjektkurs jeg sprengte av i mitt siste semester på senioråret. Jeg ble på en MEng og PhD i informatikk. Jeg er nå professor i informatikk og tror jeg gjorde det bra.
Kort sagt, jeg tror ikke tallene du la ut er så viktige, og jeg mistenker at MIT og andre toppuniversiteter har rett i å ta helhetlige tilnærminger i evaluering av høyskolesøknader. Selv om man ignorerer spørsmål om å balansere rase / kjønn / andre former for mangfold, gir en helhetlig tilnærming bare god mening, selv om alt du prøver å gjøre er å identifisere topptalenter.