Beste svaret
Jeg synger ikke karaoke.
Jeg vet, jeg vet.
Men jeg har et problem med karaoke, og du tror kanskje jeg er snobbete her. Men hør meg ut.
Jeg er profesjonell musiker.
Og jeg forstår at folk vil ha en smak av å være på scenen og oppleve det suset. Jeg skjønner det.
Men her er problemet mitt …
Fremveksten av Karaoke-barer satte meg ut av arbeid på steder som tidligere hadde live musikk.
Å prestere er hvordan jeg har leve av meg.
Tenk på det.
Husker du når roboter ble introdusert i bilproduksjon? Arbeiderne klaget over at det ville sette dem ut av en jobb.
Og det gjorde for et godt antall.
Men andre jobber ble opprettet i prosessen.
I musikk, når et anlegg konverterer til karaoke eller noe annet enn live musikk, påvirkes levebrødet vårt negativt. Andre fasiliteter åpner ikke for oss.
Livemusikkscenen krymper for mange musikere, og dette er en tragedie.
Og folk ser ikke ut til å bry seg. De vil også at jeg skal gi min originale musikk gratis, eller jævla nesten gratis gjennom streamingtjenester.
Men de vil ha musikken vår, vi som gjør dette for å leve. Og de ser ikke ut til å forstå at vi trenger dem til å kjøpe musikken vår hvis de vil at vi skal produsere mer for dem å glede seg over – noe vi veldig gjerne vil gjøre.
Du kan vurdere dette som et rant. Fint. Men jeg ble bedt om å svare på spørsmålet, og jeg gjør nettopp det.
Vi sier: Live musikk er best
Fordi det er det. Du er høreapparater som utfører musikk på et nivå utover det du kommer til å få i en karaokebar (Ja, jeg vet, baksporene er “profesjonelt” spilt inn). Musikernes kaliber oppveier langt de vokale talentene du som regel vil høre i karaoke-baren.
Ikke vær fornærmet. Det er ikke «personlig». Stedene tok valget, ikke deg. Du svarer bare.
Men vi musikere vil at du skal svare mer på livemusikk, til og med krevende livemusikk på stedene som pleide å tilby det i byene dine.
Takk for å lytte.
Svar
Jeg er sanger og (akustisk) gitarist. Jeg har vært siden, antar jeg midt på 70-tallet og før det var jeg trommeslager.
Det var ikke lett å «finne stemmen min» og å få tillit og scenehåndverk, men det er en fantastisk opplevelse å underholde et publikum – lite eller stort, men det er tingen – uten et publikum – det virker lite poeng.
I fjor fikk jeg diagnosen halskreft og gikk gjennom uhyggelig behandling og enda verre side / etter effekter, hvorav den ene mistet stemmen min. Det har gått over et år med å jobbe hardt (og smertelig) for å gjenvinne sangferdighetene mine, men jeg gjorde min første konsert i fjor siden januar 2017. Det får deg til å sette pris på tingene kroppen din / livet ditt har gitt deg som du tar for gitt.
Jeg har aldri vært på et karaokested og liker ikke ideen om å bare synge med på innspilt backing – virker som å jukse eller etterligne for meg.
Jeg løper en liten «lyttende» klubb, som er litt som et «open mic» -konsept, men jeg tillater ikke å plugge inn så ingen elektriske instrumenter – folk synger og spiller akustiske instrumenter, litt som alle folkeklubber.
Vi har dyktige mennesker som opptrer, og også folk som er veldig lærende, og jeg vil gjerne oppmuntre elever (i alle aldre) og noen ganger gi leksjoner – hvis det blir bedt om det.
Jeg har spilt i en klubb eller to og en friluftsfestival i USA, og jeg vet at det å spille for å lytte publikum kan være vanskelig der, men i Storbritannia er det folk og op en mic klubber i hver by og by og i den lille byen min er det mer enn én tilgjengelig hver natt i uken.