Beste svaret
Det er en vennlig og uformell versjon av japansk hedersbetegnelse.
Du kan bruke den etter vennenes navn. For det meste setter vi chan etter kvinnenes fornavn, og det er veldig nyttig fordi du kan bruke det til folk du nettopp har møtt for første gang. Og chan gjør deres avstand nærmere, mer vennlig.
Du kan også bruke chan som en del av kallenavnet. For eksempel kaller min venn kona sin “piggy chan”, vennene mine kaller meg “Nao chan” (jeg heter Naomi og noen venner kaller meg Nao)
Å ringe menns fornavn med chan høres noen ganger ut som homofil, men det avhenger av tonen og situasjonen. Jeg bruker heller “kun” for gutter. Kun brukes kun for menn, chan brukes til begge deler.
Uansett, chan er veldig uformell, så du bør ikke bruke dem i formelle situasjoner eller til eldre mennesker.
Svar
Fordi ikke å legge til noe regnes som ekstremt frekt. Det kalles yobisute , og tilsvarer å kalle en engelsktalende bare etternavnet.
Dette er grunnen til at mange japansktalende sliter med å ta opp folk med fornavnet bare når de snakker engelsk. Det virker så frekt å kalle noen bare «John». Så de kan ikke motstå å legge til «Mr.» å si “Mr. John ”, eller kompromittering ved å si“ John-san ”.
Når det gjelder de spesifikke æresmerkene som brukes, vil de avhenge av forholdet ditt til hvem du henvender deg til.
- “- san” er den mest generiske, og er den som brukes hvis man er i tvil. Du kan bruke den til kolleger, naboer, bekjente og til og med familiemedlemmer – generelt sett alle du ikke vil henvende deg til med tittelen (for eksempel «Mor»). I tillegg kan du henvende deg til mannen din eller kona direkte bare med fornavn, men du vil legge til «-san» hvis du for eksempel snakket om ham / henne med foreldrene sine (men ikke med sjefen deres).
- “-sama” er en mer formell ære, og brukes til å indikere respekt. Dette er min personlige standard når jeg snakker med klienter, og er også standard som brukes i forretnings-e-post. Forresten adresserte kjæresten min nylig bursdagskaken min til “Mayumi-sama” som en vits, og alle Facebook-vennene mine syntes det var morsomt, med ganske mange som kopierte ham!
- “-kun” brukes oftest å henvende seg til gutter, eller menn som er i samme alder eller yngre enn deg (eller på samme ansiennitetsnivå eller lavere) og som du har en viss fortrolighet med. Hvis du er noens kohai (dvs. andres junior), og du er mann, er sjansen stor for at de vil kalle deg “-kun”. Noen mennesker henvender seg til alle sine underordnede som «-kun», uavhengig av kjønn, selv om dette kan sees på som litt nedlatende.
- «-chan» er i utgangspunktet den kvinnelige ekvivalenten til «-kun» (brukt for å henvende seg til små jenter / yngre kvinner), men det gir også en følelse av søthet og formidler en høyere grad av kjennskap enn “-kun”. Dirigenten ved amatørorkesteret mitt kaller meg “Mayumi-chan”, og jeg tror det har å gjøre med det faktum at jeg ser yngre ut enn min alder – jeg er mer smigret enn fornærmet. Noen menn kan være sittende fast med “-chan” ære, avhengig av deres personlighet og arten av deres forhold. Det hele er ganske flytende.
- “-senpai” er mer en tittel, og brukes når det refereres til noen eldre for deg på skolen, i et selskap eller en lignende organisasjon, eller kanskje på din kampsport-dojo. På lignende måte vil alle på kontoret med en tittel bli adressert ved hjelp av denne tittelen. For eksempel, hvis Mr. Tanaka er en «bucho» (avdelingsleder), vil du henvende deg til ham som «Tanaka bucho». Det er litt som militæret, selv om dette kan være begrenset til mer tradisjonelle selskaper.
- “-sensei” brukes når du snakker med eller om lærere, leger og advokater.