Beste svaret
Det betyr «bruk av mange unødvendig lange ord», spesielt når du snakker. «Loquaciousness» er delen «bruk av mange ord»; «Sesquipedalian» forsterker det ved å hevde at ordene er for lange – spesielt at de har altfor mange stavelser.
«Sesquipedalian» er det mer interessante ordet for meg. Den forbinder to latinske rotord:
- “sesqui-” (uttal det som SESS-kwee ) refererer til en- og en halv ting; «Sesquicentennial» refererer for eksempel til et og et halvt århundre, dvs. 150 år.
- Den «-pedaliske» delen av ordet ( peh-DAY-lee-en ) kommer fra det latinske ordet for «føtter».
Så «sesquipedalian ord» er fot og en halv lang ord: ord mye lenger enn de må være. En nyere måte å si det samme på ville være «å bruke et 25-cent-ord der et øre-ord kunne fungere like bra.»
Du kan si «loquacious» ( low-QUAYSH-ess ) for å beskrive noen som snakker for mye. «Sesquipedalian» refererer til lengden på de enkelte ordene; «Loquaciousness», til deres antall – deres volum. Samlet sett er de to ordene tydeligvis (?) En vits: en måte å poke på den praksisen med å snakke for mye, ved å bruke lange ord, ved å gjøre det du pokker på.
Du kan bare si til en klassekamerat: «Det papiret du skrev for klassen er for ordrikt» og formidle den samme meldingen som om du sa til dem: «Det papiret du skrev til klassen er sesquipedalianly lokkig.» Hvis du sa det siste, er oddsen imidlertid god, personen vil gi deg en Hva? -type reaksjon før de skjønte at du demonstrerte selve problemet du så i hans / hennes forfatterskap.
Svar
Det betyr at den som stiller spørsmålet, faktisk burde spørre om «sesquipedalian loquacity» i stedet, hvis de vil høres erudite ut.
Jeg er delvis til «selvbeskrivende» ord som sesquipedalian (en person som bruker foten og en halv lange ord, eller selve ordene) eller syzygy (en justering av tre objekter, generelt astronomiske, men generelt sett er det kunne beskrive justeringen av de tre Ys i ordet syzygy). Det er mange slike, og det er den subtile naturen til forbindelsen som morer og gleder meg over slike ord.