Beste svaret
Det er to mulige svar etter min mening.
Den mer bokstavelige er at de verste tragediene alltid kommer til oss på grunn av ting vi ikke kan kontrollere. Mange ganske drite ting, som fengsel eller et tøft brudd, skjer med oss på grunn av feil handling (som å begå forbrytelser eller juks på vår SO). Men det er ting en person kan komme over. De faktiske verste tingene skjer av ganske dumme grunner når du tenker på det. Som Holocaust, for eksempel. Å hate folk på grunn av hårfargen deres må være den mest asinine tingen jeg noen gang har hørt, men det gjorde ikke stoppe nazistene fra å få jødene til å gå gjennom bokstavelig helvete i konsentrasjonsleirer.
Det andre svaret er at det som teller som «det verste i livet» ikke måles etter hvor mye lidelse en person må ha tåle, men av mengden urettferdighet de må møte. Hvis noe forferdelig skjer med deg, som en orkan, blir hjemløs, fattigdom eller sykdom, og du ikke har gjort noe for å fortjene noe av det, den følelsesmessige smerten ved å stadig spørre deg selv «hvorfor?» gjør alt mye vanskeligere. Det er sannsynligvis derfor mange av oss som hevnhistorier gjør mye – personen led forferdelige ting, men ved å få hevn tjener de rettferdighet. Dette er også en god forklaring på hvorfor det er så mye vanskeligere å se et barn lide i motsetning til en voksen – hjernen vår forbinder barn med uskyld, så uansett hva forferdelig dritt skjer med dem, er det automatisk uberettiget. Så kanskje det faktum at en slags odragedie «kommer gratis for oss», får oss til å betrakte den som en av «de verste tingene i livet».
Svar
Hva det betyr er lfe er alt det er. Døden er en vits. En kosmisk vits som ikke er døden i det hele tatt, men bare en overgang fra å eksistere som en fysisk enhet til en ikke fysisk enhet. Når du ser deg rundt uansett hvor du er, ser du livet. Hele tilværelsen er liv, liv og mer liv. En forandrende dans av energi som skaper en fysisk dimensjon av tilværelsen fra en ikke fysisk dimensjon av tilværelsen. Det ikke-eksisterende livet vi kaller som luft, er faktisk livet. Hver pust for hver skapning er nytt liv inn og gammelt liv ute. Vi er alle partnere i denne dansen som gjentakelser av det fysiske livet. Det vi puster ut trær puster inn. Hvilke trær puster ut puster vi inn. Vi har lunger inne i kroppen vår som ser ut som trær opp ned. Utenfor er de motsatte. Begge utfører den samme funksjonen at kroppene våre kan være en del av livsprosessen. Alle kroppsdeler finnes også utenfor kroppen. Som over, så under. Som innen så uten. De “tingene” av fysiskhet vi omgås er alle livsbeholdere. Jeg fanget noe liv i kroppen min. Du fanget litt liv i kroppen din og så videre. Vi holder den livsprosessen i bevegelse gjennom å puste, spise og bevege oss. Jo mer liv vi fanger, jo høyere er vår opplevelse av dette livet.
Menneskekroppen er en isolator laget av de 12 saltene på jorden. Kroppen er en samling av jord. Uten liv kan ikke jorden animeres og vandre rundt eller være en planet eller noe annet. Intet liv og kroppen faller tilbake til hvor den har sitt opphav. Er det ikke det? For å få kroppen måtte mamma skape et miljø for å vokse en kropp. Hun spiser mer mat for å ha nok å sende til det nye livet som dannes i henne. Er det ikke slik? Hun spiser mer og får vekt for å skape et miljø der livet i henne kombinert med livet fra pappa blir sammen for å danne et helt nytt liv. Ja eller nei? Når du ser på livsprosessen som vi er, kan du tydelig se det som uttalelsene sier. “Du har ikke noe liv. Du er selve livet. ” Animere et stykke av planeten. Dette er ren intelligens. Bevisst intelligens energi. Dette er hva vi er. Menneskelig er det vi gjør akkurat nå. Å være er vår sanne natur.
Mennesket. Et ubegrenset potensiale i livet.
Jeg håper dette hjelper.
Live As Love
Love As Life