Beste svaret
Alfabet
Alfabet behandler vokaler som ekvivalente med konsonantene, noe som betyr at det er individuelle bokstaver for konsonanter og vokaler.
Noen eksempler på alfabet er:
Latinsk
Gresk
Og Cyrillic , som ble utviklet fra gresk.
Det er selvfølgelig mange flere alfabeter enn disse. Det vanlige kjennetegnet deres er at de har bokstaver til både vokaler og konsonanter.
Alfabetene er forskjellige og fleksible. Det latinske alfabetet har blitt brukt til å skrive de fleste språk på jorden, og ignorerer det faktum at disse språkene normalt vil bruke en annen type skriftsystem. Kinesisk Pinyin er et godt eksempel på dette.
Abjads
Abjads skriver ikke vokalene. Hvis du klør deg i hodet på hvordan disse fungerer, snakker du mest sannsynlig et språk som bruker et alfabet.
M nd m frnd wnt t th str .
Jeg og vennen min dro til butikken.
Slik ser engelsk ut uten vokalene. Det er forvirrende fordi måten engelsk fungerer ikke fortjener en Abjad. Jeg mener ikke at vokaler er uviktige i Abjad-språk, det er bare at de ikke er pålagt å skrive og lese på det språket. Flytende høyttalere på arabisk og hebraisk trenger dem ikke.
Disse språkene lar vokalene være helt ute eller skriver dem som diakritikere. For eksempel kan hebraisk skrives slik:
Eller slik:
Disse punktene og bindestrekene representerer vokalene, og de kalles nikkud . Det er også små swooshes som kalles kantillasjonsmerker som viser toner for Torah-lesninger. Hvis du lurer på hva det sier, står det:
Bereshit bara Elohim et hashamayim ve «et ha» arets.
I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden.
Legg merke til noe om den transkripsjonen. Med unntak av ts på slutten, som hebraisk behandler som sin egen lyd, går språket cvcvcvc cvcv vcvcvc … ”
B e r e sh i t b a r a E l o h i m e t h a sh a m a y i m v e «e t h a «a r e ts .
Dette skyldes at i de semittiske språkene (som også inkluderer A r a b i c ), vokalene mellom konsonantene endres avhengig av ordene nummer, sak, kjønn, tid osv. Endring av vokaler kan også endre betydningen av ordet.Konsonantene rundt vokalene er kjent som en rot. Her er et godt eksempel fra arabisk:
Kort liste over arabiske ord Røtter
I likhet med hebraisk har arabisk også et system for å skrive vokaler som diakritikere. Dette betyr imidlertid at de begge er kjent som urene abjader , fordi de noen ganger skriver vokalene.
Abjader er sjeldnere enn Syllabaries eller Alfabet, og det er bare fire som fortsatt brukes, alle i Midtøsten.
Du kan fortelle at de alle er beslektede fordi de alle har lignende bokstaver og lignende navn på dem. Det er fordi de utviklet seg fra den foneciske abjaden, som det greske alfabetet er basert på.
Syrisk
Samaritan
Hebraisk
Arabisk
Abugida
En Abugida har et sentralt symbol for konsonanten og stikker deretter vokalen på det som en modifikator. Dette er fra Devanagari.
Noen andre er:
Geez
Cree
Pensum
Pensum har et unikt symbol for hver stavelse. Den mest kjente av læreplanene er japanske Hirigana og Katakana.
Hirigana
Katakana
Dette er læreplaner fordi alle bokstavene er helt forskjellige, og det er få likheter mellom symboler som representerer lignende eller beslektede lyder. I utgangspunktet betyr dette at alle a -bokstavene ser helt forskjellige ut (a, ka, sa, ta, na, ha, ma, ya, ra og wa er alle helt forskjellige symboler til tross for at alle inneholder a). p>
En pensum fungerer for japansk fordi den har CVCVCV … ord og svært få lyder. På engelsk har vi veldig mange konsonantklynger og et stort fonembeholdning. Jeg har sett en telling som setter antallet unike engelske stavelser på over 15 000, men de fleste andre setter like over 11 000.
Læreplaner er veldig sjeldne, og i likhet med Abjads er det ingen andre enn en håndfull.
Cherokee
Disse fire systemene kan oppsummeres slik:
Alfabet behandler vokaler som konsonanter.
Abjader behandler vokaler som ideer.
Abugidas behandler vokaler som aspekter av konsonanter
Pensum behandler vokaler og konsonanter som ett.
Det siste skrivesystemet gjenspeiler ikke mekanismene til språkene det skriver, og derfor lager jeg det separat.
Logosyllabic
En logografi skriver ordene i en visuell fremstilling, og en logosyllabisk scr ipt kombinerer logografiske symboler med symboler som representerer stavelser.
Dette er hva skriftspråk begynte som, og det var sannsynligvis dusinvis i bruk. Bare to er igjen den dag i dag, og de er kinesiske og japanske. Japansk Kanji er logogrammer, og de bruker Hirigana og Katakana for stavelser.
Hieroglyffer og Cuneiform startet begge som rene logografier, men begynte til slutt å bruke symbolene som bokstaver som representerer lyder, akkurat som i moderne kinesisk. / p>
Kinesisk
人 人生 而 自由, 在 尊严 和 权利 上 一律 平等。 他们 赋 有 理性 和 良心,并 应 以 兄弟 关系 的 精神 互相 对待。
Japansk
Hieroglyfer
Cunieform
Svar
Først har du alfabeter . Ordet «alfabet» brukes i det vanlige for å referere til ethvert skrivesystem generelt, men i formelle sammenhenger er dette ikke helt nøyaktig: et alfabet er spesifikt et skrivesystem med bokstaver for individuelle lyder. Som beskrevet her, kommer alle alfabeter fra samme kilde.
Du kan dele alfabeter i tre hovedtyper:
- Ekte alfabet : Alfabet med forskjellige tegn for konsonanter og vokaler. Husk at «ekte alfabetet» bare er begrepet, og denne typen alfabet er ikke mer et alfabet enn de to andre typene. Kyrillisk (russisk), latin og gresk er alle sanne alfabeter.
- Abjads : Alfabet med bare konsonanttegn.Det høres kanskje rart ut, men det fungerer ganske bra for språkene som bruker det. De arabiske og hebraiske alfabeter er begge abjader.
- Abugidas : Abugidas-ord ved å supplere grunnleggende konsonantbokstaver med diakritiske (morsomme linjer) festet til rotkonsonant som representerer vokaler. For å bruke den indiske abugida Devanagari som et eksempel, representerer को stavelsen «ko», mens कि er «ki» – begge er laget ved å legge til ekstra biter til det grunnleggende «k-» tegnet, क – og for å komplisere saken ytterligere, क på sin egen representerer “ka”.
Abugidas er også kjent som “alphasyllabaries”, fordi de er et uskarpt område mellom alfabeter og pensum .
Sistnevnte kategori består av tegn som representerer hele stavelser, derav navnet. I motsetning til abugidas er de sylabatiske tegnene unike, uten diakritikere: Japansk hiragana-pensum «k» -row inneholder か («ka»), き («ki»), く («ku»), け («ke») ogこ (“ko”).
Hvis du vil skrive et ord i en pensum, tar det mye mindre plass: arigatou («Takk») i hiragana er あ り が と う, a-ri-ga-to-u , fem tegn til engelsks åtte. Problemet er imidlertid at du trenger å huske mange tegn. For eksempel, selv om japansk har relativt få lyder og en streng lydstruktur, er det 46 tegn i hiragana.
Hvis engelsk hadde en pensum, er det to måter du kan nærme deg det på. Den første ville være å begrense antall tegn og gå den lineære B-ruten og skrive språket ufullkommen, der du vil ha noe sånt som kato i stedet for “ katt». Men hvis du ville representere lyder perfekt, ville det trenge hundrevis eller tusen tegn.
Den som oppfant logografier hadde visstnok aldri bekymret for det. I stedet dykket de først inn i karaktermangfoldet; deres kreasjoner er kjent som Cuneiform, Hieroglyfer, Hanzi (kinesiske tegn) og Maya.
Logografiske systemer har ett tegn for ett ord. Hanzi 日, for eksempel, betyr «sol» eller «dag». Eller i det minste ville rent logografiske systemer fungere på den måten. Det skal bemerkes at rene logografier, med noen unntak, ikke eksisterer.
De er snarere kombinasjoner av ideografiske tegn som i eksemplet ovenfor pluss pensumtegn avledet fra dem. I noen tilfeller er de ideografiske tegnene forenklet / forkastet, og det er der mange pensum, inkludert japansk kana, kommer fra.
Hanzi er primært pensum, selv om det er mye mer komplekst enn din gjennomsnittlige pensum. På samme måte er egyptiske hieroglyfer ikke, som man en gang trodde, helt bildebaserte: mens det er mange tegn som kan representere hvordan de ser ut, mesteparten av tiden representerer de lyder.