Hva er de største forskjellene mellom Vedaene og Upanishadene?


Beste svaret

Vedaene har vært påtrengende å forstå ikke bare for vår generasjon, men også av generasjonene før. Derfor ble Vadanta – eller slutten på Vedas skrevet for å få folk til å forstå noen av begrepene i Vedaene bedre. Denne Vedanta ble senere kjent som Upanishads. Upanishads snakket i stor grad om Brahman-aspektet av guddommelighet, hentet fra Vedaene.

Men vedas inneholdt ikke bare metafysikkene av eksistensens sannhet, den inneholder også beretninger om kosmologiske hendelser som beskriver begynnelsen av tiden og til og med bortenfor. Disse salmene til Veda ble senere til de puraniske historiene, og naturelementene som spilte i den store ordenen av kosmos ble personifiserte guddommer.

Årsaken til «Puranas» kalles således fordi de bokstavelig talt betyr eldgamle. Hvor eldgamle? Til begynnelsen av universet. Interessant, så vidt jeg vet starter hver pruanisk historie med begynnelsen av universet. Dette skyldes årsaken nevnt ovenfor.

Dermed er høyeste sannheter som Aham Brahmasmi, Tat-tva-masi etc en del av Upanishads.

La meg nå dele en vedisk historie. Vi hører noen «intellektuelle» hevde at vedaer fremmer å spise ku og også at det fremmer menneskelig ofring.

Dette nedenfor er det ikoniske Indus Valley-motivet som vi alle har sett. Dette er for øvrig også den første registrerte forekomsten av en enhjørning i verden (som egentlig var en skildring av en hornet okse). Vedisk befolkning hadde med vilje brukt en en kronet okse for å sikre at folk ikke forvekslet det med ekte ku og tro at dyret skulle bli ofret.

Dette er enhjørningen som finnes i Harappa-selene:

Denne oksen / enhjørningen vises i et offeralter. Vedaer beskriver en hornhornet som ble ofret for skapelsen. I en annen hymm beskriver den også «purusha» som ble ofret for at verden skulle bli til. I plager tilfellene er den som gjør ofret Brahman.

De med god forståelse av vedas / sankhya kjenner “ purusha” av vedas og Upanishads er ikke et mannlig menneske så ofte forvirret av dagens oversettere. Purusha er vitneaspektet til – Purusha og Prakriti. Det vi vet som Shiva og Shakti. Man er vitne til en energi. Og denne energien er også en del av vitnet og har kommet ut av det. Dermed ofret Shiva en del av bevisstheten for å bli til energi. Dermed er han adhanarsihwar – Halv mann og halv kvinne.

Rediger: Ja, det er bevist uten tvil at Indus Valley sivilisasjonen fulgte den vediske tilbedelsen. Statuene, Veda Kundas og annet godt bevis beviser det.

Svar

Vedaer er metaforisk tolkning (gjennom den muntlige tradisjonen) av den praktiske åndelige livsstilen i den gamle vediske tiden. . Veda handler ikke om filosofiske begreper. Vedaer gjenspeiler den praktiske visdom som følge av refleksjonen av livet slik det er. Vedaer er heller ikke de religiøse avhandlingene (religiøse i en forstand vi kjenner det i dag) fordi de ikke handler om steril hengivenhet fra Gud og blind tro. Vedisk hengivenhet og tro står på praktisk visdom i den kosmiske og menneskelige virkeligheten.

Upanishadene gjenspeiler ikke virkeligheten slik den er, Upanishadene gjenspeiler den intellektuelle evnen til å uttrykke de filosofiske ideene om virkeligheten slik den blir forstått. av menneskelig intellekt (det tenkende fakultetet).

Med andre ord er Upanishadene et skritt fra erfaringsmessig reflektert virkelighet mot den intellektuelt reflekterte virkeligheten. Hva er forskjellen?

Den gamle vediske livsstilen ble enten levd eller ikke. Det var ikke en falsk (kun teoretisk) livspraksis. Livet er bare ekte, og det gjenspeiler enten den praktiske visdommen eller ikke.

Smart filosofisering og intellektuell teoretisering handler ikke om det praktiske livet. Det er mulig ikke å leve livet som gjenspeiler den praktiske visdommen, men å filosofere og intellektualisere i stor grad. Intellektuell kunnskap og smart teoretisering kan løsnes fra livets virkelighet. Med andre ord, filosofering kan være sterilt og abstrakt uten å ha en liten kontakt med moral og ansvar …

Jeg håper du forsto meg ordentlig; Jeg svarte fra det praktiske åndelige synspunktet. Jeg kritiserte ikke Upanishadene, en av toppene for menneskelig filosofisk og åndelig intellekt …

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *