Beste svaret
Det er omtrent syv hovedtyper av globalisering.
Finansiell globalisering
- Sammenkobling av verdens finansielle systemer f.eks. aksjemarkeder
- Mer en forbindelse mellom store byer enn av nasjoner
- Eksempel: Hva som skjer i asiatiske markeder påvirker de nordamerikanske markedene.
Økonomisk globalisering
- Et verdensomspennende økonomisk system som tillater enkel bevegelse av varer, produksjon, kapital og ressurser (fri handel letter dette)
- Eksempel: NAFTA, EU, multinasjonale selskaper
Teknologisk globalisering
- Forbindelse mellom nasjoner gjennom teknologi som TV, radio, telefoner, internett osv.
Var tradisjonelt bare tilgjengelig for de rike, men er nå langt mer tilgjengelig for de fattige. Mye mindre infrastruktur er nødvendig nå.
Politisk globalisering
- land prøver å vedta lignende politiske politikker og styreformer for å legge til rette for andre former for globalisering
- f.eks. gå til sekulære regjeringer, frihandelsavtaler osv.
Kulturell globalisering
- Sammenslåing eller «vanning» av verdens kulturer, f.eks mat, underholdning, språk osv.
- Sterkt kritisert som ødeleggende for lokal kultur
- f.eks. Simpsons vises i over 200 land i verden.
Økologisk globalisering
- å se jorden som et enkelt økosystem i stedet for en samling av separate økologiske systemer fordi så mange problemer er av global karakter
- f.eks. Internasjonale traktater om miljøspørsmål som biologisk mangfold, klimaendringer eller ozonlaget, naturreservater som strekker seg over flere land
Sosiologisk globalisering
- En voksende tro på at vi alle er globale borgere og alle skal holdes på samme standard – og ha samme rettigheter
- f.eks de voksende internasjonale ideene om at dødsstraff er umoralsk og at kvinner skal ha alle de samme rettighetene som menn.
Håper dette hjalp!
David,
Du kan lese mer om økonomi på Global Millennial
Svar
I et forsøk på å svare på spørsmålet ditt kunne gjøre som David Macdonald har gjort og liste opp de forskjellige typene globalisering, som økonomisk, kulturell og teknologisk som ville være OK. Men jeg tror det som er langt mer nyttig er å markere sammenhengen og forholdet mellom globalisering og modernitet. I mye av diskusjonen om globalisering snakker vi egentlig om modernitetens spredning, for det er moderniteten som er den kraftige kraften som omformer vår verden. På en veldig reell måte er globalisering bare tilkoblingen eller forbindelsene som lar moderniteten spre seg. Globalisering er jernbanesporet som modernitetstoget kjører på.
Moderniteten i seg selv har fem søyler som hver for seg er enormt kraftige og innflytelsesrike, men når de kombineres utgjør en ustoppelig kraft. Hver av søylene er sammenhengende og forsterker hverandre. Disse søylene, uten noen spesiell rekkefølge, er demokrati, sekularisme, kapitalisme, vitenskap og frigjøring. Det er ikke nok plass her for å gå i detalj, men kort sagt vil jeg definere demokrati som overføring av politisk makt fra ett regjeringsparti til et annet ved valgbeslutninger fra en nasjonens borgere. Sekularisme er ikke ateisme, men bare fjerning av hånden til religiøs autoritet fra instrumentene til statsmakten. Sekulære stater behandler alle religioner likt og tillater dermed ekte religionsfrihet. Kapitalisme, eller rettere sagt fri markedsøkonomi, refererer til enkeltpersons rett til å delta i konkurransedyktige virksomheter alene eller i partnerskap med andre uten myndighetsinnblanding eller hindring. Vitenskap forholder seg ikke bare til den vitenskapelige metoden som fører til en rasjonell forståelse av universet og vår plass i det, men også teknologien som strømmer fra denne forståelsen. Befrielse gjelder fire bevegelser som har skjedd og fortsetter å skje. Dette er frigjøring av slaveri, kvinner, etniske og religiøse minoriteter og LHB-samfunnet. Mens det må sies at den første nesten er oppnådd og den andre og tredje har gjort store fremskritt globalt, har den siste knapt begynt. Men retningen fremover er klar.
Og her kommer vi til det viktigste punktet. Selv om spredningen av modernitet nå er tre århundrer gammel, er den fortsatt i sin spede begynnelse, og det er fortsatt en lang vei å gå. Reaksjonskreftene og tradisjonene vil fortsette å kjempe på alle måter de kan for å bevare sin privilegerte posisjon. Det vil være tilbakeslag, men som vi har sett, har ikke fascisme, kommunisme og til og med global krig stoppet spredning av modernitet. Og uten tvil vil det oppstå nye krefter som kunngjør at de er veien videre. Men moderniteten vil seire til slutt fordi den i sin kjerne legemliggjør det dype menneskelige behovet for å være fri og å leve et liv med verdighet og respekt.