Beste svaret
Det universelt forståte uttrykket for «sol» blant de kinesiske variantene / dialektene er 太陽 (uttales tàiyang på standardkinesisk).
Det finnes imidlertid også unike ord for «sol» blant de kinesiske variantene, spesielt i det sørlige Kina:
- 日頭 – lit. «solhode», brukt i Hakka ( ngit teu ) https://www.moedict.tw/:\%E6\%97\%A5\%E9\%A0\%AD og Hokkien ( ji̍t-thâu / li̍t-thâu ) https://www.moedict.tw/»\%E6\%97\%A5\%E9\%A0\%AD
- 熱 頭 – lit. «hot head», brukt på kantonesisk ( yit tau ) http://www.cantonese.sheik.co.uk/dictionary/words/19392/
- 金 烏 – lit . «gylden kråke» (referanse til kinesisk mytologi), en historisk litterær eufemisme for «solen»
- 日 輪 – lit. «solskive / hjul»
- 陽 宗 – tent. «sun ancestor»
Som andre har sagt, er det kinesiske ideogrammet for sol, 日 (uttales rì på standardkinesisk) , brukes sjelden alene – 日 brukes hovedsakelig i sammensatte ord, som 白日 («dagtid»), 紅 日 («rød glødende sol»), 日曆 («kalender») osv.
Svar
I JiaoLiao Mandarin:
日头 yi4 tou
太阳 tai4 yang
日 yi4
Her utvikler Sinogram «日» seg.
«口» står for solskinn, «一» (uttal yi1) er den faktiske solen.
Dermed skal det sanne, eldgamle Han-språket uttale «日» som yi4, men standardmandarin uttaler det som ri4. Gamle Han-språkdioer har ikke konsonant «r», It ble først formulert i slutten av Tang-dynastiet. De fleste dialekter av Han-språket inneholder ikke det, og dermed er ikke Stnadard Mandarin rent Han-språk.