Beste svaret
Her er et eksempel på bevisst innsats som jeg har jobbet med det meste av livet mitt. Jeg er oppvokst i en patriarkalsk husholdning med en veldig sint far. Moren min lærte å ikke få fyr på sin sinne. Hennes metoder for å appease ham var mange. Allerede som barn visste jeg at noe var galt, men ikke hva det egentlig var. Jeg antar at med disse to primære rollemodellene, (faktisk har jeg tre, og bestemoren min var snill, jeg ønsket å være snill), valgte jeg å være min far og jeg var veldig utsatt for sinne da jeg ble en ung kvinne. Men jeg ville aldri være en sint person, men det var lett å gå dit. Jeg hatet å skade folk jeg elsket, og jeg var klar over meningsløsheten med å knuse ting.
Jeg endte til slutt med å selvmedisinere, deretter i et psykiatrisk program. Der lærte jeg masse selvhjelpsferdigheter, og viktigst av alt fikk jeg eksternalisere mye sinne mot faren min.
Siden den gang brukte jeg mange år på å gjøre en bevisst innsats for ikke å uttrykke meg mens jeg var sint. Hvis jeg er i et rom med en sint person, går jeg bort, etter å ha forklart, har jeg ikke lenger samtale med hevede stemmer. Jeg har nulltoleranse for navnekalling eller rett skyld. Hvis jeg får sinnefølelsene i meg, tenker jeg på utløseren, jeg ser på alternativene mine, og tar valg som er bra for meg og gjenoppretter MIN balanse. Jeg gir også andre rett til deres følelser av sinne, og føler ikke noen forpliktelse til å «fikse» det.
Jeg kunne fortsette, men i utgangspunktet har jeg måttet gjøre mange bevisste anstrengelser for å tenke på nytt, re-frame, og trene meg selv på alt jeg visste, tenkte eller noen gang trodde på basens følelser av sinne. Nå ved 53 år er jeg ikke engang sikker på når sist jeg følte meg sint.
Det bevisste overgrepet mot uskyldige, som dyr og barn, hvis jeg ga det litt energi kunne fylle meg med sinne, men jeg har lært et så stort ordforråd for ting, negativt, at sinne virker for enkel og for stor til å ty til.
Svar
Hva om det vi tenker på som bevissthet er noe helt annet?
Vel, la oss se om vi kan finne ut hva det ellers kan være.
- Bevissthet er en illusjon. ~ Nei, illusjoner må oppfattes av noe, og uansett hvilke sanser det måtte være bevisst. Så dette argumentet kommer deg ikke veldig langt.
- Bevissthet er en tilstand av å være. ~ Nei, bergarter eksisterer også, men de er ikke bevisste.
- Bevissthet er et stykke av et universelt sinn. ~ Nei, hvis vi alle var del av ett sinn, burde vi kunne kommunisere uten språk eller være i kontakt. Misforståelser bør være umulige.
- Bevissthet skapes av en udødelig ånd som bor i en kropp. ~ Nei, hvis dette var sant, burde ikke minner og personlighet påvirkes av narkotika eller hjerneskade. Disse kan også påvirke sensorisk oppfatning og vilje. Hvis ingen av disse tingene er relatert til noe utenfor hjernen, er det ingenting igjen for ånden å gi.
- Bevissthet er bare kjemiske reaksjoner. ~ Alle celler har kjemiske reaksjoner, men musklene og blodcellene dine er ikke bevisst separat.
- Alle levende celler inneholder litt bevissthet. ~ Nei. Hvis dette var sant, ville planter og dyr større enn mennesker ha mer bevissthet.
- Bevissthet er elektrisk energi. ~ Batterier har elektrisk energi. De er ikke bevisste.
- Bevissthet er noe som ikke kan forklares av vitenskap. ~ Hvis dette var sant, skulle vi finne et gap et sted. Det bør være ting vi observerer som strider mot det vi vet om vitenskap, men vi ser ikke dette. Bevissthet skapes av celler som bruker energi, har en kompleks struktur og kommuniserer med hverandre. Dette er i samsvar med informasjonsteori.
- Bevissthet er sensorisk oppfatning. ~ Nei, fordi persepsjon er mulig uten bevissthet.
- Bevissthet er handling. ~ Nei, fordi bevissthet ikke forsvinner uten respons.
Så, hva er igjen?
Bevissthet skapes av hjernen og avhenger av at hjernen fungerer som den skal. Det er et dynamisk fenomen som er grunnen til at det er mulig å være sovende eller bevisstløs. Hjernen inneholder et bestemt sett med sensoriske og abstrakte verktøy som kan brukes prediksjon og forståelse. Det nåværende beviset antyder at forståelse bare er mulig ved å bruke dynamisk representasjon i et aktivt dynamisk system. Med andre ord ville statiske systemer som datamaskiner aldri kunne forstå. Imidlertid er et formelt bevis på dette ikke blitt hamret frem ennå.
La oss se på et par andre svar:
- Kenneth: Nevrologer og fysikere mener generelt at det er sistnevnte.Likevel – og ikke på grunn av mangel på forsøk – har de til dags dato ikke vist at bevissthet kan reduseres til sistnevnte, hvor bevissthet på en måte som snakker bare ville være summen av alle våre «hjerneakkler» som jobber sammen.
Hovedproblemet er at dette feltet ikke primært faller inn under domenene til verken fysikere eller nevrologer. Så deres evne til å forklare det er ganske begrenset.
- Marc: Inventor of EGMI Theory of Everything.
Denne evolusjonære godhets-teorien har noen alvorlige feil. For eksempel hevder det at livet ble skapt fordi energi søker den mest effektive bruken av seg selv. Energi har aldri vist noen tendens til effektiv bruk av seg selv. Dette ser ut til å være noe mer enn magisk tenkning. Det hevdes at virus utviklet seg før celler, men virus kan ikke reprodusere uten celler. Det er helt feil i sitt forsøk på å knytte følelser og automatiske systemer til bevissthet.