Beste svaret
I moderne bruk brukes «may» i uttrykk for tillatelse eller «tvilsom mulighet» – noe som i noen tilfeller kan være litt forvirrende.
Historisk sett, «kan «var et middel for å spørre og gi tillatelse -» kan jeg sette meg ned «blir besvart med» du kan. » Dette er nå nesten helt erstattet med «kan» og «vil.»
Kan jeg sette meg ned? Vil jeg sette meg ned?
Disse høres ganske rart ut over 80-tallet, men er veldig vanlige i dag, førstnevnte mer i Storbritannia og Australia, sistnevnte i Nord Amerika.
I dag er den mer vanlige bruken av «may» å uttrykke en tvilsom eller frivillig mulighet, nesten synonymt med «might», men med den ekstra følelsen av handlefrihet, så:
Det kan regne i dag; likevel kan jeg gå ut.
«Skal» brukes stadig sjeldnere, og «vil» er generelt foretrukket i alle tilfeller . Begge brukes om hverandre som fremtidsspenning og tvingende stemningshjelpere. Det pleide å bli ofte trodd at «skal» var imperativet for «vilje», men dette var resultatet av en falsk normalisering. Faktisk, historisk, var «skal» og «vilje» separate ord, hvor «skal» betydde mer eller mindre hva «skal» betyr i dag, og «vilje» var en intensjonserklæring.
Svar
Svaret på dette er veldig teknisk. Det er betydelige forskjeller mellom skal, bør, kan og styrke, hvis du sporer opprinnelsen til disse ordene. I dag er imidlertid «skal» i generell bruk en indikasjon på en bestemt beslutning selv om det endelige resultatet er usikkert.
1. Jeg skal gifte meg neste år. Avgjørelsen er tatt. Det er sikkert. Likevel kan det være et jordskjelv, eller presten kan være syk i siste øyeblikk, eller en terrorist kan forstyrre saksgangen. Så det endelige resultatet er usikkert. Men avgjørelsen er fast. Det er ingen tvil i det hele tatt.
2. Jeg kan gifte meg neste år. Det er usikkerhet her. Det kan ikke en gang være en partner ennå. Det er ingen bestemt plan i det hele tatt. Det kan til og med være at personen ikke ønsker å gifte seg, men blir presset til å gjøre det. Det er en mulighet for at ekteskapet til slutt vil skje. Men det er stor tvil om selve avgjørelsen, og resultatet blir derfor ikke engang vurdert, egentlig.