Hva er forskjellen mellom sprukket og ikke-revnet betongseksjon?


Beste svaret

Vel, veldig bra spørsmål. du vil definitivt få en klar ide etter å ha lest svaret.

Anta at det er Bare støttet RCC stråle utsatt for udl (ensartet distribuert belastning) overalt og dette vil gi slapp bøyemoment (ofte referert til som positivt bøyemoment) over hele spennlengden.

i) Sprukket seksjon: – Nå på grunn av slik belastning vil trykkspenningene utvikle seg over nøytral akse og strekkspenningene vil sette opp under nøytral akse av tverrsnittet. Nå vet vi at betong er veldig svak i spenning og strekkfasthet = trykkstyrke / 10 generelt. Så når belastningen økes, vil spenningen også øke, og en tid vil komme når strekkspenningene som utvikles i betong under NA vil være mer enn betongens strekkfasthet. Så nå er ikke betong i stand til å ta opp slike strekkbelastninger når det blir sprukket og hele strekkbelastningene nå bæres opp av stål. Så nå under N.A er betongområdet funnet å være ineffektivt, siden det allerede ble sprukket og ikke lenger tåler strekkbelastningene. Så en slik seksjon hvor betong blir sprukket og viser seg å være inaktiv under nøytralaksen kalles som Sprukket seksjon.

Generelt oppstår den første strekksprekken kl. en spenningsverdi på 0.7root (fck) og dette kalles også bruddmodul eller bøyestrekkfasthet av betong (fcr). På en annen måte kan vi også si at hvis det anvendte ytre øyeblikket M er mer enn det sprekkende øyeblikket Mcr, så sies også seksjonen å være en sprukket seksjon.

ii) Ikke-knekt seksjon: – Som du allerede har en ide om sprukket seksjon, så ukjent del er en slik seksjon der den anvendte eksterne moment (M) er mindre enn sprekkingsmoment (Mcr), eller du kan si om belastningen er av en slik verdi at størrelsen på strekkbelastninger utviklet under NA er mindre enn den tillatte bøyestrekkfastheten til betong (fcr) så kan betong lett ta slike strekkbelastninger, og betongområdet blir også funnet å være effektivt under NA. Så en slik seksjon blir referert til som ikke-sprukket seksjon.

Jeg håper det er helt klart for deg nå .. 🙂 hvis du har ytterligere spørsmål du kan be om å kommentere nedenfor.

Takk.

Svar

Vel, på forsiden må man si at en sprukket seksjon er feil, og den ikke-spore delen er intakt.

Begge vil fortsatt ha mye vekt. Den sprukne delen kan være noe usikker å gå på, hvis en porsjon har sunket (eller kommer til å synke), og etterlater en brå, utsatt kant der en person kan snuble.

Vi kan være bekymret for hvorfor sprekk oppstod. Det kan være at undergrunnen, under betongen, hadde avtatt. Det kan igjen indikere en underjordisk vannføring, muligens fra et sprukket rør, muligens på grunn av feil drenering, muligens resultatet av ikke å ha blitt ordentlig komprimert. Det må undersøkes, fordi sprekken kan være forløperen til andre, mer alvorlige problemer.

Sprekken kan også indikere at den mangelfulle delen var betydelig tynnere enn den andre delen. Hvis betongen hadde blitt blandet for hånd, i en panne, kan det hende at den ikke har blitt blandet tilstrekkelig eller ordentlig, eller kanskje fått for lite eller for mye vann.

Mange muligheter. Hva kjører du med dette spørsmålet?

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *