Beste svaret
Denne er faktisk ganske enkel. Å forbløffe er ideen om at noe har skjedd som er utenfor det høyttaleren trodde var mulig eller faktisk ville skje. Å slutte betyr at noe som er kontinuerlig tar slutt.
Så i uttrykket «slutter ikke å forbløffe meg» uttrykker høyttaleren ideen om at handlingene til personen eller objektet de refererer til alltid er overraskende taleren ved å gjøre ting de ikke trodde de kunne eller ville gjøre. Noen ganger uttrykker det ideen om at objektet hele tiden overrasker dem.
Jeg vil si at dette for det meste brukes til å uttrykke en positiv kvalitet på en person og blir talt av noen som er imponert og kanskje til og med litt forelsket i den personen. Det ville ikke være uvanlig at noen som er sammen med en annen person sier at «du slutter ikke å forbløffe meg» og mener det som en form for høyt kompliment.
Når det er sagt, kan det også brukes i en negativ måte, som betyr at høyttaleren uttrykker at objektet gjør dårlige, slemme eller frekke ting på et nivå som de er overrasket over. Dette ville være et sterkt uttrykk for høyttalernes oppfatning om at det personen de henviser til, ser ut til å med vilje lete etter nye og overraskende måter å mishandle høyttaleren på.
Svar
Vi vet at mennesker er komplekse mennesker. Ikke alle tenker eller oppfører seg på samme måte. Akkurat når vi tror vi forstår dem, gjør de noe overraskende, kanskje til og med sjokkerende for oss. Vi er aldri ferdige med å bli overrasket eller overrasket av mennesker. De stopper aldri (slutter) å forbløffe oss. La meg gi noen eksempler.
Jeg sto i kø for å parkere bilen min. Jeg ventet på at en sjåfør skulle forlate plassen, og jeg gikk frem for å fylle den. Så, fra ingensteds, presset en sjåfør fra motsatt retning plutselig frem og stjal raskt plassen min. Så jeg tenkte at «noen menneskers slemhet ikke overrasker meg!» Dette er fordi jeg aldri ville tro å stjele en parkeringsplass fra en annen person.
En lykkeligere anledning var da jeg fylte bilen min med bensin, og fant ut at jeg ikke hadde noen midler til å betale. En fremmed bak meg kom frem og betalte straks regningen min. Jeg tenkte: «Vennligheten til fremmede slutter å forbløffe meg!» Jeg tenkte, ville jeg ha gjort den slags en fremmed? Jeg var forbauset og takknemlig. (Jeg tok detaljene hans og betalte ham selvfølgelig ikke lenge etter det.)
Lykke til og fortsett å stille spørsmål!