Beste svaret
VERBTYPER :
Det er tolv typer verb:
1. TRANSITIV VERB: Et verb som krever et objekt etter det for å fullføre sin sans, kalles et transitivt verb.
Eksempler:
1. Mannen drepte en slange.
2. Han leser en bok.
2. INTRANSITIV VERB: Et verb som ikke krever et objekt for å fullføre sin sans, kalles et intransitivt verb.
Eksempler:
1. Mannen døde.
2. Solen skinner.
3. Telefonen ringer.
4. Hunden bjeffer.
3. REGULÆRE VERB: Vanlige verb er de verbene der fortiden og partisipp er dannet ved å legge til «d» eller «ed» i slutten av verbet.
Eksempler:
1. Snakk || Snakket || Snakket
2. Live || Levde || Bodde
4. UREGEL VERB: Uregelmessige verb er verb som ikke legger til -d eller -ed til presens form når du lager fortid. Uregelmessige verb er så udisiplinert at de ikke følger noe mønster.
Eksempler:
1. Syng || Sang || Sunget
2. Ta || Tok || Tatt
3. Kom || Kom || Kom
4. Les || Les || Les
5. SVAKE VERB: Verb som krever -ed , -d , -t som skal legges til nåtid for å danne fortid på ubestemt tid og partisipp kalles svake verb.
Eksempler:
1. Selg || Solgt || Solgt
2. Tenk || Tanke || Tanke
MERK:
The begrepet svakt verb og vanlig verb betyr ikke det samme. Svakt verb inneholder alle vanlige verb, men også mange uregelmessige verb.
Det er fire typer svake verb:
1. Tidligere skjema legger til -d, -ed eller -t uten endring av vokallyd.
Eksempler:
1. Kjærlighet || Elsket || Elsket
2. Hat || Hatet || Hatet
2. Tidligere skjema legger til -d eller -t med endring av vokallyd.
Eksempler:
1. Fortell || Fortalt || Fortalt
2. Behold || Holdt || holdt
3. Tidligere form beholder -d eller -t slutten og forkorter vokallyden.
Eksempler:
1. Møt || Møtte | Møttes
2. Blødning || Bled || Blødde
4. Tidligere form er den samme som basisformen.
Eksempler:
1. Sett || Sett || Sett
2. Klipp || Klipp || Klipp
3. Sett || Sett || Sett
6. STERK VERB: Sterke verb er de som endrer stemmevokal for å danne fortid og partisipp. Sterke verb har en endring i vokalen til det opprinnelige verbet når de brukes i fortid eller som et partisipp.
Eksempler:
1. Følg || Bo || Bo
2. Bjørn || Boring || Båret
3. Finn || Funnet || Fant
4. Bli || Ble || Bli
7. STATIV VERB: Statativ betyr fikse. Noen verb kan ikke brukes i kontinuerlig form. Verbene som uttrykker en tilstand snarere enn en handling. De viser vanligvis mentale følelser, følelser, tilstanden til en person, sted, forhold, sans og måling. Disse verbene er også kjent som ikke-avgjørende verb.
Eksempler:
1. Jeg tror på Gud. (√)
Jeg tror på Gud. (×)
2. Jeg kjenner tristheten din. (√)
Jeg føler deg trist. (×)
3. Forstår du? (√)
Forstår du. (×)
8. DYNAMISK VERB: Verbet der kroppsbevegelsen er involvert, kalles dynamisk verb. Det er også kjent som begivenhetsverb. Disse verbene viser fortsatt eller progressiv handling fra motivets side.
Eksempler:
1. Han svømmer.
2. Hun drar.
3. Han skrev en bok.
MERK:
NOEN VERB LIKE : verb å være, tenke, ha og se kan være både stative verb og dynamiske verb avhengig av deres betydning.
1. Han er en intelligent ingeniør. (Stativet verb)
2. Hun underviser studentene. (Dynamisk verb)
9. INKOHATIV VERB: De verbene som uttrykker begynnelsen på en handling kalles inkohative verb. Viktige inkohative verb er: Få, vokse, bli, gå osv.
Eksempler:
1. Faren min blir svakere.
2. Det blir mørkt.
3. Bli blond.
10. HJELPVERB: Et verb som brukes til å danne spenninger, stemninger og stemmer fra andre verb, kalles hjelpeverb. Det er tre typer hjelpeverb.
1. Primært hjelpeverb : Gjør, vær og ha. (Deres alle former)
2. Modalt hjelpeverb : Vil, ville, skal, skulle, kan, kunne, måtte, kunne, må og pleide å.
3. Marginal hjelpeverb : Behøver ikke og tør ikke.
11. COPULA VERB: En kopula eller kopulært verb er et verb som forbinder subjektet med komplementet. Noen ganger blir de kalt koblingsverb eller teoretiske verb . Dette er de viktigste kopulaverbene på engelsk som kan brukes til å koble motivet til et adjektiv.
Vær, se, kjenn, smak, lukt, lyd , synes, dukke opp, få, bli, vokse, bli, beholde, snu, bevise, forbli, ligne, lyve osv.
Eksempler:
1. Hun ser vakker ut.
2. Det høres interessant ut.
12. Kausativ verb: Vi bruker årsakssammenheng når vi ikke utfører en handling selv, men er ansvarlige for handlingen som utføres. Engelsk har fire sanne kausative verb: Få, ha, lage, la men det er andre verb som årsak, tillate, hjelpe, muliggjøre, beholde, holde, tvinge, kreve og overtale virkelig som ikke er årsaksverker, men som brukes på samme måte som årsaksverb.
Eksempler:
1 . Hun fikk reparert bilen sin forrige måned.
(Hun betjente ikke bilen selv, men bilen ble betjent på grunn av henne; hun tok den med til en garasje og ba dem gjøre det.)
2. Etter at Alex brøt naboens vindu, fikk foreldrene ham til å betale for det.
3. Ikke la reklameutgiftene overstige $ 1000.
4. Kjøleskapet mitt fungerer ikke. Jeg må få den reparert.
5. Få håret ditt klippet.
———————- ——————
Følelse av alle årsaksverbene :
1. LET: Det tillater at noe skjer.
2. LAG: Det tvinger eller krever at noen tar en handling.
3. HAR: Det gir noen ellers ansvaret for å gjøre noe. Når person kommer etter har, bruker vi basisform for verb. Når ting brukes etter har, bruker vi partisipp av verb.
Har + person + grunnform for verb .
Ha + ting + partisipp av .
4. FÅ: Å overbevise noen om å gjøre noe.
—————————————-
Svar
På engelsk sies det at de fleste verbene har 5 former, selv om noen ganger (eller til og med 3) av skjemaene er identiske. Her er en liste over de grammatiske begrepene (navnene) for hvert begrep etterfulgt av eksempler (ett vanlig verb, NYT og et uregelmessig verb, SE) og en forklaring på hvordan skjemaet brukes, med eksempler.
basisform: NYT SE – brukes til å danne infinitiv (Å NYTE, Å SE), samt noen av nåværende tid (JEG NYT, SE)
nåværende form: NYT SEER – brukes til å danne tredje person entall nåtid (han / hun / det NYTER, SE)
fortidsform: ENJOYED SAW – brukes til å danne den enkle fortid (I GLEDET, SAW)
presens partisipp : NYTTE SEING brukes til å danne det progressive aspektet (JEG GLEDER, SEER)
partisipp: NYTT SEET brukt er det perfekte aspektet (han har NYTT, jeg har sett) så vel som den passive stemmen (den måltid ble NYTT av alle, filmen ble sett av alle)
Som du kan se fra disse eksemplene, har ENJOY bare 4 former, da fortid og partisippformer er identiske. Faktisk vil dette være sant for alle «vanlige» verb (faktisk, det er det som gjør dem «vanlige»). Derimot har det «uregelmessige» verbet SEE 5 unike former. Uregelmessige verb har alt fra 3 til 5 unike former (et annet eksempel er PUT, som bare har 3 unike former: PUT, PUTS, PUT, PUTTING, PUT)
Unntaket for alt dette er verbet BE, som har 8 unike former: BE, AM, IS, ARE, WAS, WERE, BEING, BEEN
basisform: BE – brukes til å danne infinitiv (TO BE)
3 nåværende former: AM (1. person entall, JEG ER) ER (3. person, hun ER) ER (2. person (du ER) samt 1. person og 3. person flertall (vi ER, de ER)
2 tidligere former: VAR (1. og 3. person entall, JEG VAR, han / hun / det VAR) VAR (alle flertallene samt 2. person entall (vi var, du var, de var)
nåværende partisipp: VÆRE (de var VÆR bråkete)
partisipp: BEEN (jeg har vært syk)
Merk at det er noe ikke-standard dialektal variasjon i bruken av verbformer. For eksempel bruker noen grupper bare WAS i fortiden til BE (vi VAR, du VAR, de VAR). Noen høyttalere legger ikke til -s i 3. person entall nåtid (han NYT, hun SE). Noen foredragsholdere skiller ikke fortiden og partisippformene (I SEEN, I have SEEN).