Beste svaret
Når det gjelder Hindustani klassisk musikk:
- The Saptak ( oktav) består av 22 Shrutis (mikrotoner).
- De 7 Shuddha (rene) tonene er Sa, Re, Ga, Ma, Pa, Dha og Ni, etterfulgt av Sa i den øvre oktaven.
- De plasseres vanligvis på henholdsvis Shruti nr. 1, 5, 8, 10, 14, 18, 21 og 23 (dvs. 1).
- Dermed er intervallet mellom dem 4, 3, 2, 4, 4, 3 og 2 henholdsvis Shrutis.
- Dette intervallmønsteret (4, 3, 2 …) ble først gitt i Bharatas Natya Shastra ca. 200 f.Kr..
- Senere ble komal (flat) og teevra (skarpe) notater lagt til på Shruti nr. 3, 7, 12, 16 og 20.
- Dermed er de 12 tonene plassert på Shruti nr. 1, 3, 5, 7, 8, 10, 12, 14, 16, 18, 20 og 21 henholdsvis.
- Intervallet mellom disse notatene refereres vanligvis til i form av Shrutis. f.eks. intervallet mellom Shuddha Re og Shuddha Ma er 5 shrutier, intervallet mellom Komal Ni og Shuddha Ni er 1 shruti osv.
- Shrutiene er imidlertid IKKE like langt fra hverandre, dvs. at forholdet mellom frekvensen til en shruti og den neste er ikke det samme for alle shrutis.
- Disse forholdene mellom frekvensene på to påfølgende shrutis er enten 81/80, 256/243 eller 25/24.
Selv om du kan si at intervallet mellom Shuddha Re og Shuddha Ma er 5 Shrutis, kan du ikke få forholdstallene mellom deres respektive frekvenser.
Dette er i kontrast til det vestlige systemet som bruker like temperamentjustering, dvs. frekvensen til en hvilken som helst tone er 12. rot på 2 (ca. 1.06) ganger frekvensen til forrige note.
Svar
Avstanden mellom to notater kalles et intervall.
Forøvrig telles begge tonene i intervallet. For eksempel er intervallet C til F et fjerde: C- (hoppe over D) – (hoppe over E) -F. Du teller både start- og slutt tonehøyde. Intervaller er ikke bare avstanden mellom to notater, de teller begge tonene.