Hva mener folk med subjektive og objektive synspunkter? Hva er egentlig forskjellen?


Beste svaret

Jeg vil gi deg et scenario først:

Denne boka er den største boka i verden! Ingenting kan toppe den! -Dette er subjektivt.

Vs.

Denne boka er den mest populære boken i verden fordi den er den mest kjøpte boken i verden. – Dette er objektivt.

Ser du, et subjektivt perspektiv er et mer, personlig, følelsesmessig, upraktisk synspunkt, hvor ens perspektiv er basert utelukkende på deres egen partiske, meningsfylte synspunkter. Mens et objektivt perspektiv er det motsatte. ingen personlig skjevhet.

Selvfølgelig er et rent objektivt synspunkt vanskeligere å gjøre, fordi vi som mennesker er veldig partiske på alt, uansett hvor «likestillingsinnstilt» du tror du er, men objektive synspunkter er vanligvis bedre enn subjektiv fordi det er faktabasert og mer ansvarlig.

Jeg gir deg noen flere eksempler i tilfelle du vil ha det.

Subjektiv: Kina er det beste landet i verden.

Mål: Kina er det mest folkerike landet i verden.

Subjektiv : Videospill er de verste tingene som noen gang er oppfunnet.

Mål: Videospill er bevist ved vitenskapelige eksperimenter for å endre menneskelig atferd.

Subjektiv: Leksene var sååå harde.

Mål: Leksene var vanskelige fordi 90\% av studentene mislyktes.

Å lese dette gjør selvfølgelig at subjektive perspektiver virker verre enn objektive, men subjektiv er noen ganger mer nyttig og har mer sunn fornuft enn objektive synspunkter. For eksempel Hun er den peneste jenta i verden . Å prøve å gjøre dette målet ville være litt rart, og å bruke statistikk for å bevise at dette ville være, rett og slett rart.

TLDR: Objektive synspunkter er basert på fakta mens subjektive synspunkter er basert på personlige meninger og kan ikke bevises.

Svar

Det avhenger av hvordan du definerer «objektiv» og «subjektiv» siden disse er ikke vilkår for logikk.

Grunnlaget for proposisjonell logikk er loven om ikke motsigelse, som kan uttrykkes som «~ (p & ~ p)» (ikke (p og ikke p)). I et 2-verdisystem vil dette alltid bare være en av verdiene og ikke den andre, gitt at tilde- og ampersandoperatørene har standardverditabelltilordningene.

Å begrense oss til maksimalt 2 operander pr. operator (dyadisk) i en 2-verdis logikk (binær), er det et relativt lite antall unike operatorer. Hvis du legger til en tredje verdi, får du et ganske større antall mulige operatører. Fortsett å legge til flere potensielle verdier, og de mulige operatørene blir snart utallige. Legg til en regel som vi bruker for å telle tall, og resultatet er en uendelig logikk som ikke har noen grense for antall operatører.

Selvfølgelig er det ingen grunn til at vi trenger å begrense oss til dyadiske forhold, som betyr at selv i en binær logikk er det et uendelig antall mulige operatorer.

Så hvis du med «objektiv» mener du at så lenge vi velger den samme logikken og definerer våre vilkår så skulle komme til de samme konklusjonene, tror jeg vi er ganske trygge i å si at logikk er objektiv. Men hvis du mener at vi vil velge den samme logikken hver gang, eller hvis vi ikke trenger å definere begrepene våre, er jeg redd logikken er ganske subjektivt.

I filosofien er det klassiske argumentet for objektiv a priori kunnskap kunnskapen om matematikk. Matematiske bevis kan lages uten referanse til erfaring. Vitenskapens «hardhet» eller objektivitet er også relatert til kvantifiseringsgraden i forhold til matematikk. Og matematikk er hentet fra logikk. Så i så måte er logikk enda mer objektiv enn matematikk.

I praktisk bruk og mest vitenskap er imidlertid ikke logikk og matematikk de eneste faktorene. Et logisk bevis er trivielt i den forstand at det bare og noen gang kan bevise seg selv. «Hvis p så er p» alltid «sant» (i den forstand at det bevarer verdien av operandene gitt definisjonen av den betingede operatøren) akkurat som en hest alltid er en hest. Men det gir oss ingen nyttig informasjon.

Så hvis jeg definerer noe, og forteller deg at det er slik jeg definerer det, er min definisjon objektiv eller subjektiv? På den ene siden er det en definisjon som er bare angi eller bestemme hvordan jeg vil fortsette å bruke et begrep. På den annen side er det min definisjon. Fra dette synspunktet ser det ut til om det ikke bare er subjektivt, avhengig av om du også er enig i å gå sammen med min definisjon, i det minste for min argument.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *