Hvilken type regjering har Sveits?


Beste svaret

Sveits har et veldig demokratisk styresett.

Sveits er en konføderasjon på 26 semi -avhengige kantoner. Et kanton tilsvarer det som kalles en stat i engelsktalende føderale land.

Så mange beslutninger som mulig tas på kantonalt nivå. Hver kanton har sin egen grunnlov, parlament, lover og rettssystem. De fleste kantonene var en gang uavhengige land, og fortsetter på mange måter å opptre som slike.

I tillegg til vanlige valg, har Sveits en form for «direkte demokrati» hvor enhver beslutning kan settes til folkeavstemning. . En begjæring startes, signaturer samles inn og hvis nok signaturer samles inn, må det være en folkeavstemning som er bindende. En folkeavstemning kan være på føderalt eller kantonalt nivå.

Sveits har et kollektivt statsoverhode, det sju medlemmene sveitsiske føderale rådet.

Presidenten er det presiderende medlemmet av dette rådet. . Valgt av forbundsforsamlingen i ett år, leder Forbundspresidenten møtene i Forbundsrådet og påtar seg spesielle representasjonsoppgaver. For det første har presidenten ingen fullmakter over de andre rådmennene og fortsetter å lede sin avdeling. Tradisjonelt roterer plikten blant medlemmene etter ansiennitet og året før blir visepresident president.

Den offisielle tittelen er «president for konføderasjonen» (tysk: Bundespräsident (in), fransk: president) (e) de la Confédération, italiensk: Presidente della Confederazione, Romansh: President (a) da la Confederaziun).

Svar

Sveits er et direkte demokrati, som betyr at folk har mye makt. Vi har innflytelse på mange saker og må stemme for eller imot slike saker 4 ganger i året. Hvert fjerde år velger vi også våre representanter fra et stort antall politiske partier som spenner fra (ekstrem) høyre til grønt og venstre med noen få partier som er sentralt og ofte er de som til slutt bestemmer, avhengig av hvilken side de lener seg, enten til venstre eller høyre. Og som du kan lese i det andre svaret, ved siden av de vanlige stemmene kan vi også starte enten et initiativ eller en folkeavstemning ved å samle nok signatur turer fra likesinnede mennesker. Jeg har vært involvert i en slik signaturinnsamling både blant venner og med fremmede i gatene. Hvis det i den gitte tiden samles inn nok signaturer, må initiativet komme for parlamentet og deretter til slutt til en annen avstemningsdag.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *