Beste svaret
I (moderne) fysikk, 4.184 (litt over fire joule).
I slanking , 4,184 (litt over fire tusen joule).
Og jeg pleide å tro at forvirringen åpenbart var fordi forfatterne av dameblad ikke visste hva «kilo» betydde, så de kalte bare en «kilokalori» en “kalori” for kort, men som det viser seg at jeg gjorde dem urettferdige.
Det var hele forskernes skyld når det viser seg, se Kalori – Wikipedia . Begge enhetene blir avskrevet av forskere i disse dager, og ikke rart.
Rediger: For de som ikke ser opp referansen, antar jeg at jeg burde påpeke noen forsøk på å avklare situasjonen.
Ordet «kalori» med et lite «c» brukes ofte for å skille mellom den mindre enheten. Det fungerer åpenbart ikke i starten av en setning! Det kalles også «gram-kalori» (som sannsynligvis er det mest offisielle navnet, men det høres ut som en bisarr enhet på en kalori ganger ett gram), «gram kalori», «liten kalori» eller «kal».
Tilsvarende brukes ordet «Kalori» med et stort «C» for å skille det som også kalles «matkalori», «kilogram-kalori», «kilogram kalori», «stor kalori», «kal» eller «kcal ”.
Hold deg til joule. Men sammenhengen gjør det ofte klart hvilken enhet som er ment, og like bra.
Svar
Erfaring og eksperimenter viste raskt at alle stoffer trenger forskjellige mengder varme for å øke temperaturen med en grad Celsius. Stå ved en smed mens han eller hun punder på en rødglødende jernstang, vil gnistene fly. Disse metallskjærene er veldig, veldig varme (temperaturen er høy). Men hvis en av dem lander din bare hud, bortsett fra sjokket, er det lite sannsynlig at du blir brent. På den annen side, la en dråpe varmt vann falle på huden din ved en temperatur som er mye lavere enn det varme jernet, og du vil sannsynligvis bli skåldet. Til tross for temperaturforskjellen holder vann mye mer varme enn jernet.
Det tar en kalori varme å øke temperaturen på ett gram vann med en grad, men den samme kalorien av varme vil øke temperaturen på ett gram aluminium 4,5 grader, ett gram jern med 9 grader, ett gram kobber med 11 grader, ett gram sølv 18 grader og ett gram bly med 33 grader. Dette viser tydelig skillet mellom varme og temperatur.
Ved å sette «kalorienormen» er det derfor viktig å definere stoffet som varmen tilføres til. Det gir oss også en annen egenskap av stoffer som kalles den spesifikke varmen, dvs. mengden varme (eller energi) som trengs for å øke temperaturen på ett gram av stoffet med en grad Celsius.
Selv vann er ikke konsistent i denne forbindelse. Mengden varme (eller energi) som trengs for å øke temperaturen på vannet med en grad, varierer avhengig av hvor på Celsius temperaturskalaen du starter. Ett gram vann ved 1 grad Celsius trenger mer energi for å heve temperaturen til 2 grader Celsius enn det tar å øke temperaturen på ett gram vann ved 92 grader Celsius til 93 grader Celsius. Standardenheten – kalorien – må derfor også inkludere temperaturområdet som brukes i definisjonen.