Beste svaret
Tallaght er den nåværende ledende eksponenten for en prosess som er kjent gjennom både Irland og Storbritannia , hvorav Irland stort sett er en klon i alle fall. Slumklarering og gjenhus er stikkordet, som høres bra ut, spesielt gussied med alt som krangler om frisk luft og sollys i overflod. Det er en slags agn og bryteroperasjon egentlig, for det du faktisk får når tingen blir til, er dystre små hus med små hager foran og bak, få fasiliteter – butikker, barer, lekeplasser og lignende – og ubetydelig transport . Du får også sosial forvridning med mennesker som var en del av et identifiserbart samfunn som nå finner slavene blant fremmede som de også er fremmede i sin tur. Kast inn et høyt og voksende nivå av velferdsavhengighet, og du er på vei til å skape et vaskehus av en type kjent i vår vestlige verden. Nå er menneskehetens dynamikk i en hvilken som helst sosial orden at det alltid er en vilje til å bedre ens omstendigheter, eller, som Jane Jacobs sa for lenge siden, et slum, gitt en sjanse, kan lett løsrive seg selv. Et nabolag kan trekke seg opp av sine egne bagasjerom, om ikke hindret av sosialarbeidere og lignende, og selv nå har Ballyfermot, som en gang bar stigmaet, gått et stykke langs den oppovergående banen. Tallaght, senere i spillet, vil gjøre det samme. Kom tilbake et århundre nedover veien, og det kan, denne Tallaght, være den mest smertefulle purlieu i hele Irland, komplett med en rosefarget romantisk historie for seg selv. Cest la vie.
Svar
Jeg brukte tid på og utenfor oppveksten i Irland, og hadde fettere på min alder som bodde i Tallaght, så visste det ganske godt på 90 » s – midten av 2000 «s. Jeg tilbrakte også mye tid av min ungdom i Romford, London. På mange måter var Romford og Tallaght veldig komparative ekvivalenter til henholdsvis London og Dublin når det gjelder:
– Demografi – Stort sett mennesker i sentrum som flyttet ut på 60 «s-90» s (muligens en halv generasjon til en generasjon som er nyere i Tallaght).
– Kriminalitet – eller hvordan det oppfattes av utenforstående.
– Uteliv – begge hadde mange nattklubber / barer, og var sentrum for de ytre områdene av byen for et slikt natteliv.
– Kultur – begge hånte som uvitende og lavere utdannede, men ikke i det hele tatt så ille som utenforstående tror, men til tider fortsatt riktignok kriminelle. En del av problemet er at folk fra både Romford og Tallaght som blir sett på TV blir valgt av produsenter i realityprogrammer for å passe til disse negative stereotypene. Dermed fortsetter syklusen og følelsen vedvarer. Tenk på hvordan rednecks blir fremstilt på Reality TV i Amerika for en god sammenligning.
– Fotball – den klart dominerende sporten i begge forstedene – litt apetitt for Rugby og Cricket, eller Rugby og Gaelic Games sammenlignet med de fleste andre steder i landet.
– Tilkobling – En betydelig prosent av begge stedene hadde mennesker som var selvstendige i Romford eller Tallaght, og så på London eller Dublin som separate enheter. Byggingen av LUAS røde linje kan ha bidratt til å lindre dette noe i Tallaght.
– Tilgang til landsbygda – med litt støy, begge steder har lett tilgang til landskapet og frisk luft innen 15 minutter i en bil.