Beste svar
Du kan ganske enkelt si Danke (dir / Ihnen) som vil være takk (deg). Eller hvis du vil legge litt mer vekt på det, vil du si Dankeschön (ganske takk) eller Dankesehr (mange takk). Du kan si besten Dank (beste takk), vielen Dank (mange takk) eller tausend Dank (tusen takk).
Det er også mange dialekter å velge mellom … Jeg pleide å si Donksche eller Donk da, når Jeg var barn.
Men det går nok best med Danke, Dankeschön eller vielen Dank.
Svar
Det opprinnelige spørsmålet: “ Hvorfor kan ikke tyskere forstå østerriksk tysk, og hvis de ikke kan forstå det, hvordan kan så østerrikere forstå tysk fra Tyskland? – Jeg har lært tysk på skolen, og dette forvirrer meg. Det er sannsynligvis enkelt, men jeg vet bare ikke. Hvordan kan de ikke forstå østerriksk tysk, og hvis de ikke kan forstå det enn hvordan kan østerrikere forstå tysk fra Tyskland ? ”
For å svare på dette spørsmålet må du først forstå det språklige situasjonen i de to tysktalende landene Tyskland og Østerrike. På lokalt nivå er tysk et språk for dialekter. Disse dialektene kan avvike ganske vesentlig fra hverandre. De danner også et kontinuum, noe som betyr at jo lenger borte fra ett geografisk punkt du kommer, jo mer forskjellig er den lokale dialekten. De lokale dialektene er språklig mest forskjellige fra standardtysk. Mellom den lokale dialekten og standardspråket har du de såkalte regionale dialektene, som er en litt “utvannet” versjon av de lokale dialektene. De fleste lokalismer unngås til fordel for regionalismer. Mellom disse regionale dialektene og standardspråket er det også varianter som kan betraktes som folkemessige variasjoner av standardtysk, de holder i stor grad standard grammatikk og ordforråd, men vil vise litt regionalisme i aksent og uttale, av og til vokabular. Bruk varierer i hele det tysktalende området. Mens noen foredragsholdere føler seg mest hjemme i den lokale dialekten, vil de tilpasse seg den regionale dialekten eller den regionale standardstandarden som de snakker etter, mens andre snakker den regionale dialekten og vil bytte til dagligstandarden når og hvor det er hensiktsmessig i visse sosiale situasjoner. Andre snakker dagligstandard og bytter til standarden der situasjonen krever det. I noen områder, spesielt i Nord-Tyskland og Sveits, hvor den språklige avstanden mellom den lokale dialekten og standardspråket er stor, er bruddet mellom de to, dialekt og standard, brå, en reell kode- eller til og med språkbytte, mens du er i andre områder er bruken mellom lokal, regional dialekt og dagligdags standard og standard mer gradvis og vil subtilt bli forskjøvet i henhold til situasjon og tema.
I dag er de lokale dialektene veldig i den sosio-språklig svakere posisjonen. og blir veldig sjelden overført til de yngre generasjonene, foreldre pleier å oppdra barna sine i den regionale dialekten eller den regionale standardstandarden. Lokal dialekttale finnes nå hovedsakelig i landlige områder, blant tradisjonelle fagpersoner og i mindre byer. På noen områder blir det snakket med barn i standarden, og senere blir de «gjeninnført» til den regionale dialekten i deres respektive sosiale miljøer. Ser du, situasjonen er ganske kompleks og kan variere sterkt både geografisk og for individuelle foredragsholdere, selv i familier.
I større byer er situasjonen enda mer kompleks med sterk sosial stratifisering og tilhørende språkbruk. Igjen, hvert område har sin egen språkbruk. En nyere utvikling er spredningen av byspråket til 2., 3. og 4. generasjons innvandrere, som til noen tysktalende ungdommer har en slags «ghetto» -appel og har funnet veien inn i ungdomskulturen. Denne bruken er mislikt av noen, sterkt beundret og etterlignet av andre.
Når det er sagt, danner det tyske standardspråket et «tak» over alle disse variantene, en mer eller mindre vanlig referanseramme. Dette er den variasjonen som oftest høres på radio eller på TV og på teaterscene.
Det tysktalende området mangler generelt et enkelt kultursenter som kan danne et prestisjetungt språk, i motsetning til, sier Paris i Frankrike eller London i England. Østerrike med Wien har dette kultursenteret mer enn Tyskland har det, og som et resultat av dette østerrikske standardtysk er mer wiensk i intonasjon og ordforråd enn for eksempel tysk standardtysk er «berlensk». Når det er sagt, forstås begge standardvarianter, østerriksk standardtysk og tysk standardtysk lett av høyttalere av den respektive andre sorten. Bare i noen ord som er knyttet til den ene eller den andre varianten, kan høyttalere møte ukjennlighet.Her er forholdet mellom forståelse faktisk større i Østerrike da spesifikt tyske tyske ord lettere blir gjenkjent i Østerrike enn spesifikt østerrikske tyske ord anerkjennes i Tyskland. Dette har å gjøre med at Tyskland er så mye større når det gjelder befolkning, medietilstedeværelse, men også på grunn av den mangeårige tradisjonen med turisme med mange flere tyskere som besøker Østerrike enn omvendt. Grenseoverskridende regioner, som Bayern, kan imidlertid telle som unntak, ettersom mange ord som er typiske for østerriksk tysk, også finnes i bayersk regional standard og dialekt.
Så langt det gjelder lokal dialekt, har tysktalende ikke mer eller mindre problemer med å forstå østerrikske tysktalere enn høyttalere i et annet tysk tysk dialektområde. Jo nærmere disse områdene er geografisk, jo lettere vil en høyttaler fra den andre dialekten forstå den lokale talen. Jo mer avsidesliggende områdene de respektive høyttalerne kommer fra, jo vanskeligere vil de forstå hverandre.
Alle som har fått utdannelse i Tyskland eller Østerrike, kan gjøre seg selv forstått på annen tysk. taleområder ved å flytte talen nærmere standardspråket, slik at den opprinnelige forutsetningen din ikke er riktig. Tyskere KAN forstå østerrikere, og omvendt, til tross for at en og annen nasjonalt spesifikk ord går tapt på dem. Hvis en dialekthøyttaler derimot nekter å imøtekomme en høyttaler fra et annet område, kan gjensidig forståelse bli sterkt svekket, men dette gjelder på begge sider av grensen, og faktisk også i de to respektive landene.