Beste svaret
I utgangspunktet er varmeledningsevnen til de fleste faste stoffer større enn for væsker. Årsaken bak skyldes ulik styrke av molekylære bindinger mellom faste stoffer og væsker. Binding i faste stoffer er stiv og sterk (styrkenivået avhenger av hvilken type binding), selvfølgelig er binding i væsker mye svakere. Gitterstrukturen (i faste stoffer) fester sterkt posisjonen til molekyler. Dette gjør at elektroner (i faste stoffer) kommer i tett kontakt med hverandre. Det vil gi å ha god varmeledningsevne og elektroledningsevne (i metaller).
Et annet faktum er drivkraften, temperaturgradienten. H20 (fast tilstand) har null eller relativt lavere grader Celsius mens temperaturen på H20 (flytende tilstand) starter fra +1 C. Jo større temperaturforskjellen er, desto større er varmeledningsevnen. Derfor ser du generelt sekvensen for varmeledningsevne, fra høyere til lavere, er fast væske-gass.
Svar
Tørrstoffer har systematisk arrangement av atomer , der de intermolekylære kreftene er veldig mye sterkere enn i flytende form. Mens væsker er preget av ganske svakere intermolekylære krefter. Det systematiske arrangementet av atomer er årsaken til høy varmeledningsevne for is.
Ledning gjennom faste stoffer, væsker og gasser er ved kollisjon av molekyler. Når molekylene er ordnet i en systematisk posisjon, er det lettere å lede varme fra et gitter til et annet, de er nær hverandre. Mens de er i væsker pga. svake intermolekylære krefter av molekyler, molekyler er langt fra hverandre, og dermed blir det vanskelig å overføre varme fra høyenergimolekyler til lavenergi.
Jeg håper du har fått det.