Beste svaret
Fordi det alltid vil være ett eller to turisthefter som sier det.
Det er bedre å forstå hva japansk kultur faktisk synes om det. Mr. Takanos svar ga meg et stort minne! Jeg husker fortsatt hele denne fiaskoen på nudeltrakassering!
Fra mange japanske lokalbefolkningen jeg har snakket med, er den generelle konsensus:
- Det er egentlig ikke uhøflig eller forbudt
- Betydningen av «slurp is ros» blekner i disse dager. (sammenslåing av to svar)
- Bare gi ham full poeng på Tabelog eller TripAdvisor, mann! (ett svar) Jeg er enig i dette. Hvis du er en SNS-influencer, har ordet ditt mye vekt.
- Gamle mennesker gjør det (moderat antall respondenter)
- Det får deg til å se blå krage eller uraffinert ( få respondenter)
- Det forventes ikke at utlendinger gjør det. Du kan prøve for din egen glede, men (de fleste) kokker vil forstå at du setter pris på ramen annerledes enn japanere.
Svar
En gyldig forespørsel, men vanskelig!
Sann historie: Da jeg (amerikaner) jobbet i Japan og spiste nudler med kollegene mine, sa en av dem til meg: «Du vet, det er OK å lage støy når du spiser nudler her.» De var klar over det faktum at vestlige ikke slurper, og hadde lagt merke til stillheten min.
Jeg prøvde da å slurpe nudlene mine … men fysisk kunne jeg ikke! Den eneste måten jeg visste hvordan jeg skulle bringe nudlene til munnen min og svelge dem, var stille.
Så det er mulig at kollegaen din allerede kjenner den kulturelle forskjellen. De kan ha glemt, eller de hadde for mye problemer med å endre vaner (det trengs trolig praksis å bytte) og sluttet å bry seg.
Når det er sagt, mens stille spising kan være uvanlig i asiatisk kultur, blir det ikke ansett frekk. Jeg fornærmet ingen av hvordan jeg spiste. Din kollega er det. Noen vestlendinger liker ikke lyden av slurping og leppeklatt, inkludert meg selv (selv om jeg selvsagt ikke tar det opp i Asia, hvor jeg er gjesten og må takle det). Jeg vil ikke kalle det «ekstremt» uhøflig, men det er ikke høflig, og ja, utlendinger som besøker et land er ansvarlige for å lære hvilke kulturelle forskjeller som eksisterer mellom de to nasjonene og handle deretter. Man skal ikke slurpe der det ikke er høflig. Når det er sagt, er det også hyggelig å gi utlendinger litt spillerom, da det ikke er lett å endre atferd!
Her er det større problemet: akkurat som kulturer er forskjellige i å spise, så skiller kulturer seg i å gi og motta kritikk. Dessverre er vestlige og asiatiske kulturer veldig forskjellige her: du har tyskere som er ekstremt direkte («Du gjorde X feil»), mens japanere var så indirekte at negativ kritikk bare er underforstått («Du gjorde Y og Z bra! ”), Og amerikanere er i mellom (“ Du gjorde Y godt. X kan være bedre, men Z var flott! ”). En metafor jeg liker er «bullshit burger.» Hvis kritikk er kjøttet, gir amerikanerne det som en burger mellom to tullboller, mens tyskere gir deg et tull frikadelle (kjøttkule) som bare er kritikk, og Japansk gir deg et tull onigiri (riskule) uten kritikk. Alle er deilige, men forskjellige og foretrukne i forskjellige kulturer.
Det er andre aspekter av kritikk å vurdere, og i dette tilfellet må du bruke de koreanske metodene for kritikk, ellers vil du fornærme kollegaen, som du burde ikke ønske å gjøre. Akk, som amerikaner (og mer direkte enn andre), er jeg virkelig ikke ekspert på hvordan jeg kan gi indirekte kritikk!
Mitt råd: først, sørg for at kollegaen er din venn, ellers er det ville være lettere for deg å bare spise andre steder. I stedet for å tro at du stopper kollegaen fra å plage deg, tenk på det mens du hjelper kollegaen til å forstå en kulturell forskjell til deres egen fordel, for eksempel at de unngår forlegenhet. Ikke konfronter kollegaen offentlig eller få dem til å «miste ansiktet», og ikke bli sint, ellers vil du «miste ansiktet» selv! Og… ærlig talt, det må være indirekte, så ikke gi det kritikk. Mitt forslag er en dag å ha en morsom samtale om hvordan de nyter tiden sin i landet ditt, hvordan det skiller seg fra Korea, hva de la merke til er annerledes, hvordan maten er forskjellig, hvilke kulturelle forskjeller de la merke til. De kan få hintet fra dette, ettersom de er vant til å lete etter skjulte betydninger. Du kan til og med si noe i en samtale som: “Jeg hører deg ofte mens du spiser, det høres ut som om du liker maten! Vi hører vanligvis ikke andre som nyter maten. Hva spiser du?» Det er like direkte som jeg ville gått.
Det høres sannsynligvis ut som en frustrerende måte å kritisere… akkurat som mine medarbeidere. trodde at min tause spising måtte være en frustrerende måte å unngå å fornærme dem, som om å spise høyt ville være lettere.Nei, det er bare slik kulturene er … så det ville være frustrerende for meg å spise høyt og snakke indirekte, og for kollegaen å spise stille og høre direkte kritikk. Høflighet dikterer både at kollegaen din ikke skal slurpe eller smakke i landet ditt, og at du ikke skal fortelle dem dette direkte. Jeg er glad du legger vekt på å lære den høfligste måten å gjøre dette på, og håper kollegaen din får beskjeden … skjønt, til slutt er faktisk ikke forpliktet til å endre måter, selv for å være høflige. Vi kan alle være mer fleksible!