Beste svaret
Titanic hadde reist med en hastighet på 22 1 / 2 knop natt til 14. april 1912 … raskere enn noen gang under hennes jomfrutur. Da førstebetjent Murdoch fikk beskjed fra utkikkene om at et isfjell var foran … bestilte han straks full akter mot motorene … men kollisjonen skjedde før denne ordren kunne ha stor innvirkning på skipets hastighet. Ingen vet nøyaktig hvilken hastighet Titanic kjørte da den traff isfjellet … men basert på påfølgende tester med OL, søsterskipet, … Titanic var sannsynligvis fremdeles i en hastighet på over 21 knop ved kollisjonen, som isfjellet ble ikke sett før det var veldig nært skipet … og et så stort fartøy har enorm fart, og det tar ganske lang tid å bremse, selv med de to stempelmotorene på full revers. Sentermotoren (av tre) var en lavtrykks Parsons-turbin … som i Titanics tilfelle ikke var reversibel … slik at motoren ville ha slått av når «full revers» ble bestilt … og påvirket rorets effektivitet rett bak det … gjør Titanics tur enda tregere enn den hadde vært hadde turbinen fortsatt vært i bruk.
Svar
Ok, her er HELE historien …
Primært var forliset av Titanic DRIVER FEIL – så det ville være nede på WILL MURDOCH. Senkingen var imidlertid en «perfekt storm» (i rolige hav) av COCK-UPS. Så et bredere syn må tas.
For hundre år siden tok den «usenkbare» Titanic rundt femten hundre sjeler til Davy Jones Locker. Siden den tiden har det vært mange andre maritime katastrofer, men ingen har fanget publikums fantasi som den som gikk forbi Titanic. Og argumentene over årsaken til tragedien har raset siden den gang.
Det har aldri vært mangel på informasjon – sagaen har faktisk blitt DELUGED med den. Dermed har interesserte en mengde årsaker å velge mellom.
Skrogbelegg og / eller nagler. Var den ene eller begge understandard? Det virker ikke – gitt at vi nå vet at isfjellet IKKE skar en lang skive gjennom Titanics skrog. Det åpnet bare en serie spalter rett over kjølen hennes. Og siden den mekaniske naglen ikke kunne REKKE der nede, måtte naglene kjøres inn av HÅND – og riviterne kunne ikke bruke stål, så hadde i stedet å gjøre med støpejern.
I alle fall hennes søsterskip, Olympic, var praktisk talt identisk og varte i tjuefem år uten hendelser.
Det var den blodige store ICEBERG som pletteringen og naglene ikke kunne takle.
Været. Dette spilte utvilsomt en rolle. Titanic dampet med nesten full tilt da krasjen skjedde. Og hvorfor ikke? Havet var myldrende og synligheten var uendelig.
Men dette var villedende. Faktum var at været var FRIKT. En massiv høytrykkssone ble parkert rett på toppen av Titanic. Og først nylig har det dukket opp en faktor som var ukjent av de to henvendelsene som ble holdt den gang. På grunn av den sonen var Titanic omgitt av et kaldt vann MIRAGE.
Vi er alle kjent med speilbildene som oppstår i VARMT vær – der lyset brytes på en slik måte at horisonten blir forvrengt. Bakken reflekterer himmelen. Og den skjebnesvangre natten forhindret en slik tilstand Aldis lampekommunikasjon mellom Titanic og den nærliggende californiske.
Det forhindret også Titanics utkikksplasser fra å se isfjellet til det var farlig STENGT. Miragementet KLOKET det effektivt.
Noe som gir oss naturlig nok til – utkikkene. Fred og Reg. To gutter oppe i et kråkerede.
På grunn av en cock-up (? – se senere) i Southampton, ble kikkerten deres låst i et skap. Det er usannsynlig at de ville ha forbedret menns evne til å se isfjellet tydeligere – men de ville ha SKYGGET menns ØYNE og forhindret dem i å rive opp. Som de må ha gjort, gitt at Titanic slo seg rundt rundt 25 miles i timen, gjennom iskald luft.
En annen faktor var at hadde havet IKKE vært millpond glatt, ville hvite bølger ha lappet isfjellets kanter, noe som gjør det lettere å se.
En vanlig misforståelse var at Titanics hastverk var fordi eierne hennes ønsket at hun skulle slå kryssrekorden og snappe Blue Riband fra Cunard. Dette var aldri sant. Titanic var STØRRRE enn noe Cunard-skip – men kunne aldri håpe å slå dem TID.
En annen misforståelse var at roret til Titanic var for lite. Dette er også bollocks – det var stort nok til å tjene formålet det ble designet for. Men mer av det senere.
Den STØRSTE misforståelsen gjelder Titanics livbåter. Det er blitt sagt at det bare var nok for første- og andreklassepassasjerene – og at de stakkars sodene som låst inne i styringen ble ansett som UTVIDIGE.
Tull! Selv i 1912 ville dette ikke ha passert mønster.Sannheten er at pleben i styring ble adskilt fra adelen ovenpå fordi mange hadde et utvalg av sykdommer. Da lineskip traff New York, ble de store uvaskede lastet ut på Ellis Island, hvor de ville bli avluset og sjekket, før de fikk lov til å blande seg med amerikanere. Så ville de vakre menneskene gå fra Manhattan.
Og når det gjelder livbåtene, var de aldri ment å ta ALLE passasjerene på en gang. Titanic ble bygget spesielt for Nord-Atlanterhavet – en veldig travel sjøbane, på den tiden. I tilfelle et problem, var det bare forventet at livbåtene FERR passasjerene til et annet skip, i stafetter.
Men dessverre, da Titanic spratt av isfjellet, var det ingen fartøy innen rekkevidde – bortsett fra Californian.
Åh, den californiske. Historien hennes er en av ve. Hun kunne LETTT ha tatt Titanics passasjerer av – i det minste de som det ikke var plass til i livbåtene. Hennes problem var KOMMUNIKASJON.
Tilbake på Titanic hadde radioen handlet opp dagen før. Og radiooperatøren hennes prøvde desperat å fjerne et etterslep med for det meste trivielle meldinger, bestemt til Amerika. Dermed da en dårlig trent radiooperatør på Californian ropte isfjelladvarselen, ble Titanics operatør sprengt av signalet sitt, skipet var mye nærmere enn Newfoundland.
En enkel begrensningskrets kunne ha motvirket problemet, men slik eksisterte ikke i 1912 – noe som resulterte i en skarp utveksling mellom de to radiomennene – hvoretter operatøren på Californian slo av setet og la seg. Femten minutter senere hadde Titanics radiooperatør grunn til å ønske at han hadde vært mer sivil.
Faktisk reddet californieren så TIDLIGEN dagen. I tillegg til at offiserene prøvde å signalisere Titanic, stoppet en av ved radiorommet deres, akkurat da Titanic skulle ned, for å sjekke trafikken – men et urverk som muliggjorde mottak hadde kjørt. Et faktum offiseren ikke hadde kjennskap til. Alt han hørte var taushet.
Det var mange andre faktorer som bidro til – eller forverret – tragedien.
Nok til å fylle en bok. Men siden det allerede er HUNDREDS, har denne skribenten ikke noe ønske om å legge til dem.
Nei, grunnen til at han skriver denne monografien er fordi han i tjuefem år var en profesjonell driver (av alle slags kjøretøy, i alle slags vær-, vei- og trafikkforhold – inkludert off-road – i nesten en million miles) og ser på Titanic som bare et annet kjøretøy.
Den hadde motorer og ratt – så det var et kjøretøy.
Og den første nødvendigheten for sikker kjøring er SYNLIGHET. Det nytter ikke å pløye gjennom natten med mindre du kan SE så langt som det tar deg å STOPPE – eller i det minste svinge.
Dermed skulle Titanic ha hatt blodige flotte SØKLYS montert på fronten. Teknologien eksisterte i 1912, og det var ingen møtende bilister som klaget over å bli blindet.
Og utkikkene hennes burde hatt ØYEBESKYTTELSE mot været. Enkle briller ville ha gjort. Eller briller som de Bono bruker. Titanic AVHENGET av de to mennene i kråkeredet – øynene deres var HENNE øyne.
Pluss kråkeredet burde ha vært nær toppen av den fremre masten – ikke halvveis opp.
Som bringer oss til sakens nubbe. DRIVER of Titanic.
Men dette er ikke så enkelt som da denne kronikøren pleide å kaste gjennom mørket på tofelts landeveier, unnvike hjort og lignende, i Norfolk. Nei, Titanic hadde flere drivere.
Høvding blant dem var hennes første offiser – førnevnte Will Murdoch.
Etter å ha mottatt isfjellropet, gjorde han to ting. Hvis han hadde gjort bare EN, ville Jim Cameron være millioner av dollar fattigere i dag. Men dessverre, etter at han hadde beordret hjulmannen å gi Titanic venstre full ror (faktisk HØYRE – på den tiden ble skipshjulene konfigurert som rorstyrere), telegraferte han maskinrommet for å kaste henne i BAK.
(The Californian hadde tidligere gjort det samme og smalt UNNGÅ et isfjell – hvorpå kapteinen bestemte seg for å STOPPE for natten).
Men igjen, denne manøveren var mye mindre lett enn å gjøre en håndbremsesving i en BIL. Roret var KJEMPE, og det tok litt tid å svare, drevet av motorer. Og nede i helvete som var Titanics maskinrom, måtte sjefingeniøren svare på de tre klokkene, og deretter beordre de to hovedmotorene til å bli slått av – og deretter sikkerhetskopiere, i revers.
Resultatet av alt dette var at Titanic bare begynte sin tur tjuefem sekunder før hun slo ut med sin nemesis. Det var ikke nok.
Og allikevel kunne det vært. Titanic hadde tre skruer (propeller). De ytre to ga skyvekraft – men hadde ingen ror. Imidlertid trengte hun dem ikke. All manøvreringen hennes i havnene ble gjort med slepebåter. Bare SENTER-propellen hadde ror (for mindre kurskorrigeringer), men her lå problemet.
Motoren som kjørte den var en TURBINE som hentet kraften fra de to andre motorene. Og det kunne bare gå fremover. Når motorene ble kastet i revers, STOPPET midtre propell ganske enkelt.
Nå for de som aldri har kjørt en motorbåt, la denne skribenten forklare noe. Vannet som passerer roret avviser bare båten marginalt. Det meste av svingkraften skjer ved at vannet blir kjørt forbi roret av PROP.
Det spruter det SIDEWAYS.
Hvis du vil imponere folk når du kjører motorbåt, en god måte er å WHIRL båten din sidelengs og drive den inn i kaien. Og hvis du snur på hjulet og så kutter motoren, kan dette oppnås. Imidlertid, hvis du kutter motoren FØRST og så snur hjulet, vil du krasje forsiktig inn i brygga.
Og se en rett prat i prosessen.
Derfor, hva Murdoch BØR har gjort var å bare rope venstre full ror – og la alle motorene gå (selv om han kunne ha stoppet bare den venstre UTEN å redusere kraften til MIDDELEN, så mye bedre – den stasjonære venstre skruen ville gitt DRAG).
Alternativt, hvis han hadde trodd at han ikke kunne snu Titanic i tide, kunne han ha forlatt hjulet der det var og bare bestilt fullversjon av hovedmotorene. Titanic ville fortsatt ha truffet isfjellet – på hodet – men bare krøllet sammen de første par kupene.
AT hun sannsynligvis ville ha OVERLEVET.
Men det er lett å si at i dag, å vite hva vi vet. Fakta er at i 1912 hadde ingen noen gang hatt et skip skåret opp av et blikkende slag fra et isfjell (eller faktisk siden), og dermed ville kaptein Smith ha hatt noen alvorlige ord å si til Murdoch, etter å ha blitt kastet av køya til finne at hans splitter nye skip nå hadde et flatt snute.
Mens han hadde beordret svingen UTEN å reversere motorene, kunne han ha RETTGJORT det – av grunnene nevnt ovenfor. beste tiltak ville ha vært å KUN slå venstre venstre ror (og muligens kutte venstre motor) håper Poseidon var i godt humør – og hvis Titanic unngikk isfjellet, sakte helvete NED.
Hvis Murdoch nettopp hadde gjort DET, ville alle de mange omstendighetene som konspirerte for å fryse og drukne rundt femten hundre mennesker – de fleste av dem fattige innvandrere som bare lette etter et bedre liv – sannsynligvis ha regnet for ingenting.
Titanic kunne ha ankommet New York, med passasjerene sine uvitende om katastrofen de hadde savnet. Kanskje noen timer for sent – men de ville ha kommet.
Så det var Murdochs feil.
Han hadde imidlertid formildende omstendigheter. Som en svært erfaren sjømann var hans sjømannsferdigheter – og initiativ – uten sidestykke. Men den kvelden kan resonnementet hans ha blitt kompromittert.
Mens Titanic lastet inn i Southampton, ble de ansatte «blandet om». Om dette var på kommando fra kaptein Smith eller White Star Line er uklart. Men resultatet ble at Henry Wilde ble innkalt fra Olympic som Titanics Chief Officer.
Dette betydde at Murdoch mottok en midlertidig DEMOTJON til First Officer, mens Charles Lightoller ble ødelagt fra First down til Second Officer – og, som avslutningskula på en Newtons vugge, fartøyets andre offiser, ble Davy Blair spratt ut.
Nå da Titanic nærmet seg sin skjebne, hadde Murdoch hatt fire dager på seg til å assimilere denne indigniteten – og til å justere kroppsklokken til sin nye liste.
Men var han fremdeles sint på den kvelden? Og / eller SLITET, er det nesten midnatt? Som sjef ville han sannsynligvis ha tjent på DAY-skiftet (Lightoller ville ha vært på vakt i stedet) og blitt gjemt i BED på den tiden.
Det er velkjent at kjøring mens irritert og / eller lei er IKKE en god ide.
Så det var fremdeles Murdochs feil.
Men før du avslutter denne kontoen, bør det nevnes en siste, nysgjerrige hendelse.
Davy Blair kan ha hatt enda mer grunn til å føle seg ydmyket av omstillingen enn Murdoch. En konto har kaptein Smith på broen, og kunngjør deres degradering til Murdoch og Lightoller – for så å fortelle Blair (i de andre menns nærvær) at han ønsker å ha et privat ord med ham.
Ingen vet nøyaktig det han sa til Blair, men resultatet ble at Blair ble sendt pakking – bokstavelig talt. Og mens han pakket, klarte han «ved et uhell» å pakke nøkkelen til skapet som inneholdt kikkerten som var ment for utkikk, Fred og Reg.
Gjorde han dette i en passform av PIKE?
Tydeligvis ville han ha visst at en offiser lett kunne ha fått en ingeniør til å åpne skapet (men Titanic var et spanking NYTT skip) eller rett og slett ha sendt opp et par fra broen. Dermed har det ikke falt noen av henvendelsene seg til å gjøre noe med det.
Men antar du at nøkkelen til «feilplassering» VAR bevisst? Tenk deg hvordan Blair ville ha følt seg resten av sitt liv, vel vitende om at han ikke bare hadde sluppet unna tragedien – men kanskje faktisk hadde FORÅRSAKET det?
Ouch.
Nøkkelen eksisterer fortsatt. Det ble sist kjøpt – for nittitusen GBP – av et smykkeselskap i Kina. Noen mennesker hevder å være i stand til å motta «vibrasjoner» fra gjenstander og gjenstander, som avslører tankene til menneskene som har holdt den.
Kanskje en av DE menneskene kunne fortelle oss HELE sannheten… >