Beste svaret
Forskjellen mellom «å ta» og «tatt» er at mens «å ta» er presens partisipp av verbet «ta» (å ta), «tatt» er partisipp for det samme verbet «ta» (å ta). Egentlig er verbet «ta» et sterkt verb ved at fortid og fortid er forskjellige ord. Se på de tre delene av verbet «ta.»
Eksempler:
Nåværende tid / basisverb = ta.
fortid = tok.
partisipp = tatt.
BRUK: Tar.
Eksempel:
Vennligst ikke forstyrr meg siden jeg tar en lur. Legg merke til her at den nåværende partisipp «tar» brukes i forbindelse med hjelpeverbet «er» for å danne den nåværende nåværende kontinuerlige eller progressive tiden «tar.» Faktisk er verbet «tar» en verbal setning. Vær også oppmerksom på at «å ta» fungerer som en gerund (verbal substantiv).
Eksempel:
Det å gå en tur hver dag er bra for helsen din. Merk her at «å ta» er en gerund som fungerer som emnet for verbet «er.»
BRUK: Tatt.
Eksempel:
Jeg har allerede tok vitaminet mitt i dag. Merk her at partisipp «tatt» brukes i forbindelse med hjelpeverbet «ha» for å danne nåtidens perfekte tid. Også her er verbet «har tatt» en verbal frase.
MERK: partisipp «tatt» kan også brukes med hjelpeverbet «har» for å danne den nåværende perfekte tid. På samme måte blir partisipp “tatt” brukt med hjelpeverbet “hadde” for å danne fortidens perfektid.
Eksempel:
Jeg hadde tatt medisinene mine siden dette morgen. Også her er verbet «hadde tatt» en verbal frase.
I sum, mens «å ta» er en nåværende partisipp og gerund, er «tatt» en partisipp.
Svar
Jeg vet ikke helt hva du spør her – er det uttale eller bruk?
Hvis det er uttale, her er de begge:
tar / ˈteɪkɪŋ /
tatt / ˈteɪkǝn /
Så forskjellen ligger helt innenfor den siste stavelsen / ɪŋ / eller / ǝn /. En viktig del av denne forskjellen er i den endelige konsonanten.
De er begge nese (som betyr at lyden kommer gjennom nesen, ikke munnen), så du må lukke munnen din på en eller annen måte. De tre nesekonsonantene på engelsk er:
/ m / – forseg munnen foran med leppene
/ n / – tett toppen av munnen med kanten av munnen tunge
/ ŋ / – tett baksiden av munnen med tungen bak
Noen ganger er det vanskelig å høre hvilket ord morsmål bruker, men med praksis blir det lettere – og kontekst hjelper veldig.
Hvis du spør om bruk, er det mye enklere å forklare.
Verbet «å ta» er uregelmessig:
ta, tok, tatt.
Så tatt er partisipp, som alltid brukes med hjelpeverbet å ha.
For eksempel:“ Jeg har tatt pennen din ”; “Han har tatt en time å gjøre arbeidet” – dette er perfekte tidspunkter.
Å ta er den nåværende partisipp (alle nåværende partisipp er vanlig!), som alltid brukes med hjelpeverbet å være .
For eksempel: “ Dette tar aldre å fullføre ”; “Han gikk en tur i morges”. – dette er kontinuerlige tidspunkter.
Så – selv om du ikke kan høre forskjellen mellom tatt og tar , hvis du hører hjelpeverbet vil være klart.
Noen ganger er det vanskelig hvis det er en sammentrekning – “ Han tar lang tid” ( han er) – og “Han har tatt lang tid” (han har). Disse er faktisk veldig vanskelige å skille fra hverandre, og morsmål kan høre det feil!