Beste svaret
De er ikke synonyme i historien. Kirkegårder i vestlig historie ble ofte assosiert med kirker – kirkegården var en ny idé i en annen tid og ordet «kirkegård» ble bevisst valgt for å gjenspeile nyere ideer om døden og etterlivet og for å betegne de nye gravplasser som var kirkegårder. Kirkegårder var ikke tilknyttet kirker og var ofte private anstrengelser – en store deler av ubebygd land ble kjøpt med den hensikt å selge tomter til familier som planla fremover. På en gravplass ble gravgraveren betalt, men medlemmer av kirken betalte ikke for gravstedet. En kirkegård skulle ikke være et vakkert sted – det var bare et sted å begrave de døde på en religiøs måte – en anstendig begravelse. En kirkegård var planlagt å ha gangveier gjennom den – den ble bevisst anlagt med den hensikt at familier ville finne det et hyggelig sted i stedet for det forutinntatte stedet t hatt en kirkegård kan være. 1800-tallet som så begynnelsen på «kirkegårdsbevegelsen» hadde også sett en avslapping av den mørkere troen på at få ville bli frelst. Døden i det 19. århundre ble kristendommen et oppnåelig sted, et pålitelig sted, et sted hvor familier kunne bo sammen i himmelen og den grønne vakre landlige kirkegården reflekterte den nye oppfatningen av døden som en sikker gjenfødelse til et bedre vakrere etterliv. Ordet kirkegård har tatt over – vi bruker sjelden ordet kirkegård, da mange kirker ikke lenger har en og de fleste kirkegårder ikke er en del av noen kirke – men de var forskjellige enheter som delte den grunnleggende funksjonen med å holde de døde, men en kirkegård ble oppkalt og planlagt å være en helt annen type sted enn en kirkegård til tross for deres overlappende funksjon.
Svar
Jeg er en begravelsesdirektør. Det er det som står på min statslisens.
For 60 år siden ville det ha sagt «Mortician»
Og 40 år før det, vår egen reklamedommer til oss som «Undertakers ”
Vi pleier å ha hare. Nå bruker vi en “Funeral Coach”
Jeg liker ord. Og hver av disse begrepene har en litt annen nyanse av betydning, og trekker på en annen historie og en annen språklig strøm. Jeg liker og setter pris på forskjellene
Men jeg tror ofte den største forskjellen er tilknytning til døden. Vi ser generelt på døden som et stort onde. Og hvor et begrep som «Undertaker» en gang ville bety den personen i byen som ville påta seg alle de forskjellige oppgavene rundt begravelse av de døde, en nyttig ting, de negative følelsene rundt døden slags smitter på det nyttige ordet og ødelegger det .
Så vi får et nytt ord. Som i sin tur utvikler en patina av døden rundt den, og den endrer seg igjen. Hvem vet hva firmaet mitt vil være om 50 år? Kanskje “Thanatological Transition Specialists”
Jeg forventer at det samme trykket går inn i kirkegården / kirkegården / minnegarden (eller parken) endres.
Ja, det er forskjeller, men de er ganske meningsløst for måten ordene faktisk brukes på.